Danmarks «territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet» er nå direkte trua. Ikke av Russland eller Kina, men av landets mektigste alliansepartner, USA. Hva sier NATO-tilhengerne nå?
Den offisielle logikken bak dansk (og norsk) NATO-medlemskap er at alliansen skal gi små stater sikkerhet og forebygge angrep og trusler om angrep og okkupasjon. President Donald Trump bør være en øyeåpner for den som har trodd på slike skrøner.
Trump har gjentatt og forsterket sine trusler om å «overta» Grønland, eventuelt ved bruk av militærmakt. Det ville være «uvennlig» av Danmark å motsette seg dette, uttaler presidenten til CNN.
Lakmustest for NATO som sikkerhetsgaranti
Alle NATO-partiene på Stortinget har nå sjansen til å bevise nytteverdien av denne «forsvarsalliansen». SV og Rødt har fått enda et forklaringsproblem etter sin overgang til NATO-leiren.
Vil de forlange at NATO kommer Danmark og Grønland til unnsetning mot et aggressivt alliansemedlem? Og hvordan forventer de at NATO skal redde Norge fra framtidige amerikanske trusler mot norske områder?
Etter Atlanterhavstraktatens artikkel 5 skal hver medlemsstat «bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter, straks å ta slike skritt, derunder bruk av væpnet makt, som den anser for nødvendig for å gjenopprette og opprettholde det nord-atlantiske områdes sikkerhet».
Traktatens artikkel 6 klargjør at Grønland er del av dette området. «Ved et væpnet angrep på en eller flere av partene, slik som omhandlet i artikkel 5, forstås et væpnet angrep mot noen parts territorium i Europa […], mot de øyer som noen av partene har myndighet over i det nord-atlantiske område nord for Krepsens vendekrets eller mot noen av partenes fartøyer til sjøs eller i luften i dette område.»
Lunken solidaritet
Etter NATO-paktens artikkel 4 vil partene «rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet». Danmark, eller for den del Norge, kan kreve slike rådslagninger.
De nordiske statslederne var samlet til «uformell middag» hos Danmarks statsminister Mette Fredriksen søndag 26. januar. Her fikk Danmark i beste fall verbale solidaritetserklæringer som neppe får praktiske konsekvenser. På X melder Jonas Gahr Støre at «vi diskuterte regional sikkerhet inkl kabelbrudd i Østersjøen, styrking av nordisk forsvarssamarbeid og vår støtte til Ukraina». Grønland og amerikanske trusler nevner han ikke.
Brussel går på gummisåler
NATO skulle være det danske riksfellesskapets «sikkerhetsgaranti». Hører vi illsinte advarsler mot amerikansk aggresjon fra generalsekretær Mark Rutte? Har han innkalt medlemsstatene til hastemøte slik artikkel 4 i NATO-pakten krever? Vil Rutte forberede de europeiske medlemsstatene på å forsvare Danmarks «ukrenkelige territorielle myndighet mot en truende stormakt?
Sjølsagt ikke. Den 14. januar kom han med denne tvetydigheten til EU-parlamentets utenrikskomité og underkomiteen for sikkerhet og forsvar: «Det handler ikke om hvem som styrer eller kontrollerer Grønland. (!) Dette handler naturligvis om å sikre at Arktis forblir som før. Så ja, Europa kan stole på De forente stater.»
Danmark kan glemme alt som heter hjelp fra den kanten. Det meste danskene kan håpe på er at Rutte mekler fram en «deal» der USA og Trump i praksis får innfridd sine krav, for eksempel i form av enda flere framskutte amerikanske baser.
NATO gir USA et balletak på sine partnere
La oss et øyeblikk forestille oss at Danmark var alliansefritt og blokkuavhengig. Kanskje Trump ville ha kommet med de samme provokasjonene uansett. Men terskelen ville ha vært langt høyere for å komme med sånne trusler mot et nøytralt land. Nettopp NATO-medlemskapet er en møllestein om halsen for Danmark. Ikke bare på grunn av lojalitetspress og «samhold» i alliansen, men også fordi NATO-mekanismene gir USA fullt innsyn i praktisk talt alle militære og politiske detaljer og disposisjoner.
NATO gir kort sagt USA fullstendig balletak på sine «allierte». NATO er ei felle for ethvert land som mener alvor med totalberedskap og vern om territoriell suverenitet.
Innlegget er tidligere publisert på stoppnato.no
