I sin iver etter å etterkomme opprustningskrav fra NATO og Trump, snakker danske politikere åpent om å innføre en krigsskatt som vil koste vanlige dansker svært dyrt. Alternativet er å «kutte dypt i velferden».
Statsminister Mette Fredriksen (Socialdemokratiet) sier at hun ikke går inn for en krigsskatt, men at hun heller ikke avviser det – hva nå enn det skal bety.
Vennene til SV og Rødt i Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten er mer positive. «Om man vil kalle det en krigsskatt, fredsskatt eller beredskapsskatt spiller liten rolle for meg», sier forsvarspolitisk talsmann for Enhedslisten, Søren Søndergaard. For ham og Enhedslisten er det viktigst at skatten går til å utjevne forskjeller, og at den ikke kun går til finansiering av forsvaret, melder dansk TV2.
Økonomen Nina Smith har regnet på kostnadene. Hver prosent av BNP Danmark øker NATO-bidraget sitt med, koster DKK 30 milliarder kroner (NOK 46 milliarder). Trump forlanger som kjent at forsvarsbudsjettene må opp på fem prosent av BNP. Det danske krigsbudsjettet er i dag på under halvparten, 2,4 prosent.
Enhedslisten støtter en krigsskatt hvis den «utjevner forskjeller»
En krigsskatt på fem prosent vil koste danskene «meget, meget dyrt» lyder vurderingen fra Mia Amalie Holstein, sjeføkonom hos den borgerlige tankesmia CEPOS. CEPOS beregner at en gjennomsnittlig arbeiderfamilie må betale omkring 56.000 danske kroner (86.000 norske) ekstra om året.
En alternativ mulighet til å ilegge krigsskatt er å skjære «svært dypt» i velferden, sier Nina Smith til dansk TV2.
I Norge har politikerne så langt ikke begynt å snakke om å innføre krigsskatt – men så er det jo også et valgår. Finansminister Jens Stoltenberg sier at han foreløpig ikke vil tukle med handlingsregelen for Oljefondet. Så da gjenstår det å «skjære dypt» i velferden her også.
Men de venter nok til etter stortingsvalget.
