Ensidige fiendebilder og oppfordringer til angiveri. Dette er essensen i årets danske og norske trusselvurderinger.
Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) i Danmark har levert en såkalt trusselvurdering. Der er budskapet ikke til å misforstå: Alt må gjøres for å holde masseslakten i Ukraina gående. Målet er å knekke Russlands militære kampevne.
«Hvis krigen i Ukraine stopper eller fryser fast, vil Rusland kunne frigøre betydelige militære ressourcer og dermed øge sin militære evne til at udgøre en direkte trussel mod Nato. I det tilfælde vurderer Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) , at Rusland i løbet af cirka seks måneder vil være i stand til at udkæmpe en lokal krig i et land, der grænser op til Rusland. (…) Cirka fem år kan være klar til en storskalakrig på det europæiske kontinent, hvor USA ikke involverer sig. De angivne tidshorisonter forudsætter, at Nato ikke samtidig opruster i samme tempo.»
Konklusjonene blir tilbakevist av en rekke danske eksperter på sikkerhetspolitikk.
Utenlandsk påvirkning
Også Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarets Etterretningstjeneste (E-tjenesten) og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har lagt fram sine trusselvurderinger.
De går ikke fullt så langt som sine danske partnere. Etterretningstjenesten er tydelige på at uansett utfall av krigen vil Russland utgjøre en trussel mot Norge, Europa og vestlige liberale demokratier i overskuelig framtid.
«Det norske samfunnet er preget av høy tillit, men også i Norge finnes det enkelte tegn som tyder på at dette kan være i endring, sier NSM. Ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings innbyggerundersøkelse 2024 hadde norske innbyggerne lavere tillit til institusjoner og politiske partier i 2023 enn i 2021. Dette er sårbarheter å være bevisst på når Norge avholder stortings- og sametingsvalg i 2025.»
Et eksempel på utenlandsk påvirkning som trekkes fram er det rumenske presidentvalget i november 2024, der det overraskende resultatet ikke falt i smak i Brussel. Valget var ifølge NSM-rapporten utsatt for en omfattende påvirkningsoperasjon gjennom TikTok, med Russland som synderen. Det kan så være. Men det står ikke et ord om EUs aktive påvirkningsoperasjoner for å omgjøre valgresultatet. Heller ikke EUs direkte innblanding i valget i Georgia er funnet verdig omtale.
Taust om trusselen fra USA
I E-tjenestens trusselvurdering «Fokus 2025» har de utpekte hovedfiendene Russland og Kina fått hvert sitt kapittel med beskrivelser av opprustning av de respektive landas våpenarsenaler.
Den internasjonale situasjonen oppsummeres med at «Samlet sett hardner frontene mellom Vesten og autoritære stater som søker å svekke Vestens innflytelse i det internasjonale systemet. Det skader internasjonale institusjoner for samarbeid og stadig flere konflikter blir stående uløst.»
Mye kan sies om Russlands og Kinas krigsforberedelser og aktiviteter. Men det er tross alt ikke disse to stormaktene som mest aktivt skader internasjonale institusjoner for samarbeid – som for eksempel FN eller WHO.
USAs opprustning, Trumps destabiliserende rolle og utilslørte trusler mot allierte NATO-partnere som Canada og Danmark nevnes ikke med et ord. Dette til tross for at «Etterretningstjenestens hovedoppdrag er å varsle om trusler mot Norge og norske interesser».
En så til de grader ensidig trusselvurdering kan ikke kalles annet enn grov tjenesteforsømmelse fra «tjenester» med oppgave å trygge land og folk. Men så er jo den «norske» E-tjenesten for en stor del finansiert av NSA og annen amerikansk etterretning.
PST legger i sin trusselvurdering vekt på samme fiendebilde som NSM og E-tjenesten, men går i tillegg inn på Iran som trusselaktør. Innenlandsetteretningen anser det som sannsynlig med russiske sabotasjeaksjoner i året som kommer, og mulig med terroraksjoner gjennomført av ekstreme islamister og høyreekstremister i samme periode. PST uttrykker også bekymring for «økende polarisering pga. internasjonale forhold som konflikten i Midt-Østen» og at dette fører til uro og konflikter i Norge. I tillegg til før nevnte utpekte utenlandske aktører, så er PST også bekymret for norske kriminelle, firma, organisasjoner og enkeltpersoner som bevisst eller ubevisst opererer på vegne av disse aktørene. I den forbindelse oppfordrer PST til årvåkenhet fra publikum og at all mistenkelig aktivitet skal meldes til politiet
Med en slik trusselvurdering vil politiske aktivister og aktivitet med letthet kunne mistenkeliggjøres og overvåkes.
Artikkel fra Revolusjon nr. 66, 1/2025.
