Det gamle bondepartiet som nå later som om det er «for folk flest», nærmer seg sperregrensa. Det er ikke det minste rart.
Valgløftene fra i fjor var skrevet i sand, for ikke å si kumøkk. Senterpartiet hevder at partiet skal være en garantist for sjølråderett og mot å avgi suverenitet til EU. Partiet legger stor vekt på nasjonale interesser og respekt for Grunnloven. Kan vi tro på det når Senterpartiet ofrer sjølråderetten og krenker Grunnloven for å komme USA i møte?
Når det gjelder forsvarspolitikken sier prinsipprogrammet at «Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium, norske suverene rettigheter og demokratiske styringsform.»
Senterpartiet sitter med både forsvarsministeren og justisministeren i koalisjonsregjeringa med Arbeiderpartiet. Begge var de ivrig med på å fremme en baseavtale med USA som er en krenkelse av norske suverene rettigheter og i strid med Grunnloven. Som Høyrestatsråder før dem insisterer de på at avtalen er «lite inngripende», endog at den «ivaretar norsk suverenitet»! Uttrykket «lite inngripende» suverenitetsavståelse forekommer imidlertid ikke i Grunnloven.
I Grunnlovens første paragraf heter det at
«Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike» og at «den utøvende makt er hos Kongen eller hos Dronningen» (§ 3), dvs. landets regjering.
Det finnes ikke hjemmel i Grunnloven for å avgi suverenitet annet enn til internasjonale sammenslutninger Norge er tilsluttet. Norge er ikke «tilsluttet» USA på annen måte enn at flere norske politiske partier opptrer som om Norge var en amerikansk delstat. Men det er vi altså ikke.
De regelmessige henvisningene til § 26.2 som hjemmelsparagraf for å avgi suverenitet i fredstid er en krenkelse av paragrafens intensjon. § 26 handler om krigssituasjoner eller lignende, der regjeringen får Stortingets fullmakt til å inngå traktater eller fredsavtaler. Det er derfor den kronologisk følger av foregående § 25.
Hva sier så Grl. § 25? Der står følgende:
«Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt. Den må ikke forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig overfall, må gis adgang til riket uten Stortingets samtykke.»
Grunnloven er ikke til å misforstå. Flystasjoner og marinebaser er naturligvis en del av rikets land- og sjømakt. Grl. § 25 forbyr å overlate hele eller deler av landets forvar i fremmede makters tjeneste i fredstid. Heldigvis står vi ikke i en situasjon med overhengende fare for fiendtlig overfall på landet.
Senterpartiets påståtte omsorg for den nasjonale suvereniteten og Grunnloven har null troverdighet når partiet med åpne øyne støtter en baseavtale med USA der norsk suverenitet settes til side på «omforente områder».
Kan vi stole på Senterpartiets løfter om å være garantist for at Norge ikke avstår ny suverenitet til EU, når partiet er villig til å gi USA vide fullmakter på norsk territorium?
Svaret er nei. Partiet er i ferd med å skrote egen troverdighet, først gjennom EU-lojalitet som følge av det arrangerte regjeringsekteskapet med Ap, nå gjennom total underkastelse for USA. Skal troverdigheten reddes, kreves det en hurtig kursendring som er «mer enn lite inngripende».
Den kommer neppe, heller ikke når rivningene i og utenfor partiet tvinger det til å bryte regjeringssamarbeidet. Også et tradisjonelt småborgerparti ofrer forsvaret for nasjonen stilt overfor monopolkapitalens krav til «internasjonalt samarbeid».