Den nye krigsretoriske linja ble dessverre stadfestet på landsmøtet, skriver innsenderne. Bildet er fra landsmøtet i 2023. Foto: Ihne Pedersen, pressefotoDen nye krigsretoriske linja ble dessverre stadfestet på landsmøtet, skriver innsenderne. Bildet viser avstemning under landsmøtet i 2023. Foto: Ihne Pedersen, pressefoto fra Rødt.

Foran det kommende stortingsvalget står Rødt fram som et krigsparti og vil ikke få vår stemme, skriver innsenderne.

Vi er ei gruppe aktivister og samtalepartnere med felles bakgrunn i partiet Rødt (og dets forløpere). Vi tar skarpt avstand fra den krigsretorikken som partiet i økende grad har gitt seg ut på. I Rødt er krigsretorikk – og krigspropaganda – noe grunnleggende nytt og fullstendig i strid med det som har vært bevegelsens prinsipper og praksis.

Den nye krigsretoriske linja, som er rådende i Rødt i dag, hadde overhodet ikke blitt drøftet i partiets grunnorganisasjoner da stortingsgruppa ga sin uforbeholdne tilslutning til Forsvarsforliket i fjor sommer (4 .juni 2024). Forliket innebærer en massiv militær opprustning til en kostnad på over 1600 milliarder kroner gjennom det kommende tiåret. Det knytter oss enda tettere til NATO-systemet og bygger opp om USAs militærbaser i landet. Og det stjeler resurser fra vår tidligere stolthet, Velferdsstaten Norge.

Partiledelsen har fortsatt ikke tatt initiativ til en avklarende saklig debatt. Noen av oss hadde tro på at årets landsmøte (28. februar – 2. mars) skulle snu partiet tilbake til normalen. Men den nye linja ble dessverre stadfestet – riktignok mot stemmene fra en betydelig andel av landsmøtedelegatene; derfor er det fortsatt en merkbar antikrigsopposisjon i Rødt. Den har vår fulle støtte og sympati, samt vårt håp om at den kan utrette noe på sikt.

Men foran det kommende stortingsvalget står Rødt uansett fram som et krigsparti – på linje med alle de andre partia som er på tinget i dag. De har pekt ut Russland (og delvis Kina) som sin fiende. Vi støtter opp om det meste av «brødpolitikken» som Rødt står for, men det er uaktuelt for oss gi våre stemmer til et krigsparti. Derfor er vi svært tilfreds med at en nykomling har dukket opp i årets valgkamp: FOR (Fred og Rettferdighet).

FOR tilbyr en utmerket- og velrennomert fredskandidat for oss i Innlandet, nemlig Lars Birkelund. Våre stemmer går til han. I Wikipedia blir han omtalt slik:

Lars Ingar Birkelund (født 1959) er en norsk trommeslager, perkusjonist, gitarist og vokalist, også kjent som skribent og debattant. Han tilhører den politiske venstresida og er en sterk kritiker av NATO, USA og EU. Siden 2010-tallet har Birkelund forfattet flere artikler blant annet på nettstedet steigan.no og i avisa Klassekampen. I boka «Krig, som bestilt?», hevder han at krigen i Ukraina er en «stedfortrederkrig» der NATO bruker Ukraina for å svekke Russland. Russerfiendtlighet («Russo-fobi») er således én av flere årsaker til denne krigen.

Thor Solheim, Størk Hansen, Eli Natvik, Magne Bekkelund, Øyvind N. Hansen, Jorunn Pedersen, Inge Jukvam, Tor Sundheim

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.