Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen undertegner tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.
Norge undertegna en ny baseavtale med USA den 16. april. Avtalen er nasjonalt surrogati i særklasse, men den sklir trolig igjennom i Stortinget til høsten – likegyldig om neste regjering blir blå eller lilla.
Avtalen regulerer og legger til rette for amerikansk tilstedeværelse, trening og øving i Norge. Den vil bidra til at Norge raskere kan motta forsterkning fra USA ved krise eller krig, heter det.
For å berolige kritikere gjentas det parodisk mange ganger i avtaleteksten at «det er ingenting i denne artikkelen som endrer den norske basepolitikken …». Enten er det rein bløff, eller så viser teksten til endringer i basepolitikken som uoffisielt har funnet sted allerede. Vi minner om hva utenriksministeren som signerte NATO-pakten (Atlanterhavspakten) for Norge i 1949 sa om dette:
«… for å unngå mistanken om at vårt land ville bli benyttet som oppmarsjområde mot Sovjet-Samveldet, erklærte den norske regjering i 1949 at Norge – trass i det omfattende forsvarssamarbeid alliansen forutså – ikke ville tillate stasjonering av fremmede styrker på norsk jord så lenge landet ikke var utsatt for angrep eller for trusel om angrep.» Utenriksminister Halvard Lange, foredrag i Arbeiderpartiets studentlag, 1960.
Avtalens «omforente områder» er i første omgang flyplassene Rygge, Sola, Evenes og orlogsbasen Ramsund. Det tas forbehold om at flere lignende omforente områder kan bli omfatta på et seinere tidspunkt. På basene er det planlagt stor anleggsaktivitet, i hovedsak finansiert av USA. Rullebaner skal forlenges for å kunne ta imot de aller største amerikanske bombe-, transport- og rekognoseringsflya, dessuten skal det bygges bombesikre hangarer og havneanlegg.
Basene skal brukes av og styres av USA og kommer i tillegg til de «roterende» styrkene fra US Marines på bl.a. Værnes. Norsk eiendomsrett er en rein formalitet, USA skal heller ikke betale leie. Det vil være amerikanske soldater som står for vaktholdet siden Norge verken har ledig militært personell eller budsjettmidler til å ha vakt-, bakke- og logistikkmannskap. Verneplikten er som kjent avvikla i praksis.
Avstår råderett og myndighet
Typisk for nykoloniale avtaletekster sies det innledningsvis at norsk suverenitet og norsk lov vil bli respektert, før de neste setningene slår hvert ord i hjel. Hør bare:
«Med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, herunder når det gjelder lagring av visse våpentyper på norsk territorium, gis amerikanske styrker, amerikanske kontraktører, norske kontraktører, medfølgende og andre som partene er blitt enige om, rett til uhindret tilgang til og bruk av omforente områder for besøk, trening, øving, manøvrer, gjennomreise, støtte og tilhørende aktiviteter, drivstoffylling av luftfartøyer, bunkring av fartøyer, landing og hjemføring av luftfartøyer, midlertidig vedlikehold av kjøretøyer, fartøyer og luftfartøyer, innkvartering av personell, kommunikasjon, oppstilling og utplassering av styrker og materiell, forhåndslagring av utstyr, …» (våre uthevinger – red.).
Partene skal videre ha felles tilgang til og rett til bruk av omforente områder, «med mindre partene eller deres administrative representanter har fastslått at amerikanske styrker skal ha rett til eksklusiv tilgang til og bruk av deler av områdene». (Vår uth. – Red.)
Norge er dessuten pålagt å legge til rette for – og bekoste – at amerikanske styrker og kontraktører får tilgang også til eiendom og fasiliteter som ikke er del av disse områdene, slik som veier og landingsplasser.
Amerikanske styrker skal også ha «eksklusiv kontroll over tilgangen til, bruken av og råderetten over nevnte forhåndslagrede materiell, og skal ha uhindret rett til å fjerne nevnte forhåndslagrede materiell fra norsk territorium når de måtte ønske». Først etter ti år kan avtalen sies opp.
Når en fremmed stat i fredstid gis rett til å utøve ekstraterritoriell jurisdiksjon på betydelige landområder, er dette opplagt i strid med Grunnlovens § 1 om at «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike». Denne typen jurisdiksjon gjelder ellers bare for ambassader og for personer med diplomatisk immunitet.
Ingen skatt, ingen straffeforfølgelse
Soldater og kontraktører får uhindret inn- og utreise til landet, og de amerikanske styrkene «kan bruke amerikansk valuta eller finansielle instrumenter pålydende amerikansk valuta uansett beløp» (vår uth.). I ytterste fall betyr det at USA med avtalen i hånd kan oversvømme norsk økonomi med dollarsedler mens Norges Bank må se på.
Voldsutøvelse og voldtekter utført av amerikansk soldater stasjonert i utlandet er utbredt ved baser i land som Sør-Korea og Japan. Lignende hendelser har skjedd ved flere anledninger i Norge. Gjerningsmennene kan bare straffeforfølges dersom USA sier seg enig. Også dette er presisert i avtaleteksten.
«Norge frafaller førsteretten til å utøve strafferettslig jurisdiksjon over medlemmer av amerikanske styrker som fastsatt ved artikkel VII nr. 3 bokstav c) i NATO SOFA.»
Hvis gjerningspersoner stikker av fra Norge, kan medlemmer av amerikanske styrker og medfølgende heller ikke rettsforfølges in absentia – uten etter samtykke(!).
Amerikanske kontraktører skal være fritatt fra all selskapsskatt som dreier seg om levering av varer og tjenester til amerikanske styrker, de skal heller ikke betale noen form for skatt på inntekt eller fortjeneste til stat eller kommune for inntekter knytta til slike kontrakter.
Bukta og begge ender
Hva skjer så hvis USA tar seg til rette til de grader at tilmed norske regjeringer mener det går for langt? Da har Norge absolutt ingen maktmidler i reserve ut over å kjøpslå med USA og be om godt vær. Ikke en gang en «tredjepart» som for eksempel NATO skal involveres. Avtalen understreker at eventuelle tvister skal løses på kammerset mellom David og Goliat.
«Tvister og andre saker som det konsulteres om i henhold til denne avtalen, skal ikke henvises til nasjonale domstoler, internasjonale domstoler, tribunaler eller lignende organer eller til en tredjepart for avgjørelse.»
Tross gjentatte leppebekjennelser om at «basepolitikken ligger fast», er denne avtalen en ytterligere uthuling av basepolitikken som svekker norsk suverenitet og uvegerlig fører til økt spenning i nordområdene og overfor Russland.
Etter å ha vært på høring, er planen at lovproposisjonen og avtalen vedtas i høstsesjonen på Stortinget. Det vil si etter valget. Så gjenstår det å se om SV og Rødt vil stille ultimatum til ei rødgrønn (for ikke å si lilla) regjering om at avtalen må avvises. Det tror vi dessverre ikke et øyeblikk på.
