Skal dette bli våren da Rødt følger i SVs fotspor og hele det parlamentariske Norge samler seg bak NATO?
Etter Russlands angrep på Ukraina og mediekjøret etterpå har både SV og Rødt begynt å endre syn både på NATO og på den norske linja om å ikke sende våpen til krigførende land (et syn alle partier forøvrig hadde fram til 2022).
Allerede 7. april i fjor gikk flertallet i SVs landsstyre inn for å sende våpen til Ukraina. I landsstyrets forslag til nytt prinsipprogram som skal behandles på landsmøtet i mars er NATO-spørsmålet utelatt, det behandles i en egen sikkerhetspolitisk uttalelse. At et parti som var grunnlagt på NATO-motstand utelater NATO fra prinsipprogrammet er påfallende. I den sikkerhetspolitiske uttalelsen fra landsstyret i SV hevder flertallet at den russiske invasjonen av Ukraina har medført en ny sikkerhetspolitisk situasjon som gjør NATO-utmelding uaktuelt mot et mindretall på åtte. Det er ikke en dristig spådom at SV etter landsmøtet dessverre ikke lenger er mot NATO.
Rødt har heller ikke holdt stand mot kjøret. I mai 2022 vedtok Rødts landsstyre en uttalelse som sa følgende: «Samtidig som vi er prinsipielt mot NATO som imperialistisk allianse dominert av USA, ville det vært sikkerhetspolitisk uansvarlig å gå inn for at Norge, med et nedbygd nasjonalt forsvar, skulle stå alene i morgen.»
Dette betyr at Norge skal være med i NATO inntil et fullgodt alternativ er på plass, noe som ikke er oppnåelig i overskuelig framtid. At vedtaket strider mot arbeidsprogrammet 2021–2025, del 10, kapittel 32:a som uten forbehold sier: «Melde Norge ut av NATO», samt mot forståelsen i prinsipprogrammet om at det å være en del av NATO-alliansen er «å gamble med norsk sikkerhet» er åpenbart.
Mindretallet i landsstyret gikk sterkt ut mot vedtaket og spørsmålet vil behandles på nytt på Rødts landsmøte i april. I innstillingen fra uttalelseskomitéen er det ikke satt som forutsetning for NATO-utmelding at forsvaret er bygd opp, noe som er en forsiktig korreks til landsstyret. Forslag til landsmøtet som direkte tar avstand fra ordlyden i landsstyrevedtaket er imidlertid innstilt avvist.
Handlingsplankomiteen til landsmøte innstiller også på å avvise forslag om at partiet skal prioritere NATO-motstanden. Antakelig av opportunistiske grunner siden standpunktet er omstridt i opinionen. De ønsker å fokusere ensidig på forskjells-Norge.
Fraværet av marxistiske analyser har gjort sitt til at venstresida er blitt tannløs og opportunistisk
På nyåret ble det også klart at linja med å ikke sende våpen til krigførende land var omstridt i Rødt. Det toppa seg dagen etter at TV-programmet Debatten satte inn et bombardement mot Rødts syn på spørsmålet. Da snudde massevis av Rødt- politikere. Blant disse var nesten hele stortingsgruppa. Hva landsmøtet ender på er uvisst. Flertallet på seks i uttalelseskomitéen som innstiller til landsmøtet går mot at Norge skal bidra med våpensendinger, mot et mindretall på tre. Tilhengerne forsøker nå å endre spillereglene med forslag om at spørsmålet skal ut til uravstemning.
Argumentasjonen fra tilhengerne av våpenstøtte som brukes i den offentlige debatten virker lite gjennomtenkt og virker som opportunistisk tilpasning til gallupene. Ukrainas suverenitet og rett til å forsvare seg er uomtvistelig, men hvorfor skal Norge sende våpen når dette ikke har blitt gjort til andre land som har ført tilsvarende forsvarskriger? Tilhengerne av våpensendinger gir ikke gode svar på dette. Det hevdes at Ukraina uten våpen blir stående forsvarsløse som om at mangel på våpen er noe problem i Ukraina. Noen som argumenterer for våpenstøtte hevder også at de viderefører ei linje om støtte til frigjøringskriger. Det er imidlertid forskjell på å støtte væpna kamp og innsamlingsaksjoner til frigjøringsbevegelser, og det å foreslå at den norske staten skal bidra med våpen.
Ukraina-krigen har tre hoveddimensjoner flettet inn i hverandre: Den er (1) en borgerkrig (fra 2014). (2) Den er en stedfortrederkrig mellom USA og Russland om innflytelsessfærer. (3) Den er en nasjonal forsvarskrig. Både SV og Rødt overforenkler dessverre ved å se bort fra (1) og (2) og ser utelukkende på krigen som en nasjonal forsvarskrig.
Hva er mulige utganger på denne krigen og hvor lenge skal den vare? Skal den føres helt til at Krym gjenerobres? Slike spørsmål stilles ikke av ledelsen i Rødt og SV.
Fraværet av marxistiske analyser har gjort sitt til at venstresida er blitt tannløs og opportunistisk. Skal dette bli våren da Rødt følger i SVs fotspor og hele det parlamentariske Norge samler seg bak NATO?
Artikkel fra Revolusjon nr. 62, våren 2023.
