Verden er langt ifra blitt et tryggere sted uten Osama bin Laden. «Krigen mot terror» vil fortsette med uforminsket styrke, den er blitt en uunnværlig del av styringsredskapene til makthaverne i alle kriseramma imperialistiske land.
USA og CIA har etter ti års mannejakt likvidert sin egen konstruksjon, Osama bin Laden, og president Barack Obama soler seg i glansen over dette «gjennombruddet» i krigen mot terror. Han har med dette bygd seg opp ny «politisk kapital», kritikken mot ham for å være for veik(!) i utenrikspolitikken har forstummet. Obamas elendige meningsmålinger over lengre tid har gjort et byks oppad. Det ser allerede lysere ut for gjenvalg til en ny periode.
For å vise sitt storsinn inviterte han eks-president George W. Bush til å dele æra under drapshyllesten på Ground Zero. Et tilbud som Bush, terrorkrigens «far», takket nei til.
Amerikanerne har etter ti år fått «bevis» for at den endeløse krigen mot terror er «verd prisen», målt i dollar og drepte okkupasjonssoldater. Nå kan de fylke seg bak helten Obama og glemme bagateller som at ti prosent av befolkningen står uten arbeid eller at førti prosent av boligene i USA blir solgt på tvangsauksjon.
Løgn på løgn
Flommen av løgnpropaganda som fylte nyhetsmediene dagene etter likvidasjonen er motstrebende blitt dementert av USA. Den sanne versjonen er at en våpenløs bin Laden ble henrettet med kaldt blod. Han gjemte seg slett ikke bak et kvinnelig gissel, som heller ikke var hans kone.
Liket hans skal ha blitt dumpet i sjøen. Det var altså plass til en død Osama i helikopteret, men ikke en levende ditto. «Sterke» bildeopptak fra drapet skulle offentliggjøres, men så «ombestemte» man seg i Washington.
De europeiske statssjefene, Stoltenberg er en av dem, applauderte en etter en amerikanernes statsdrap på pakistansk territorium. Men bismaken etter desinformasjonskampanjen har fått regjeringene i Europa til å følge seg stadig mer ubekvemme.
Død eller levende
Vi får kanskje aldri vite om det virkelig var Osama bin Laden som ble drept. Han har, i likhet med den påståtte nestkommanderende Ayman al-Zawahiri, blitt meldt «død» ved en rekke anledninger. Men Al Qaida skal denne gang ha bekreftet hans endelikt.
Når amerikanerne velger å dumpe liket av bin Laden i sjøen i stedet for å bringe «trofeet» hjem, er det mer enn påfallende. Merkeligere enda er det at ikke supergutta i Navy Seals skulle klare å ta til fange en ubevæpnet bin Laden, en mann som ikke akkurat framsto som en muskelbunt. Ville det ikke ha vært mer i den triumferende amerikanske militarismens ånd å henrette denne menneskehetens svøpe etter en rettssak, om aldri så summarisk, i Statene?
Problemet er naturligvis at bin Laden som tiltalt i en amerikansk militærdomstol kunne kommet til å røpe sine gamle støttespillere og hjelpere i CIA og pakistanske ISI. Derfor ble han haimat i stedet.
Terror som maktmiddel
Nå blir al-Zawahiri den store busemannen i nærmeste framtid, myten må holdes levende for enhver pris. Faren for «grusom hevn» fra Al Qaida vil bli brukt til å skremme vettet av befolkningen i Vesten, som kan se fram til nye tvangstiltak, unntakslover, mer muslimhets og intensivert personkontroll og overvåking på alle arenaer. Vi kan forvente oss hva som helst fra isolerte terroraksjoner fra hjernevaska jihadister til «Riksdagsbranner» iscenesatt av vestlige etterretningstjenester.
«Krigen mot terror» vil fortsette med uforminsket styrke, den er et mantra som gir såkalte demokratiske regjeringer et universalverktøy for å manipulere og tukte eget folk. Den er blitt det 21. århundrets resept for en fascisme med demokratisk staffasje. Verden er langt ifra blitt et tryggere sted uten Osama bin Laden.
