Varsel om energikrise i regjeringa

BORDET FANGER. 24. april 2023: Statsminister Jonas Gahr Støre møter Europakommisjonens president Ursula von der Leyen for å signere avtale om «Grønn allianse», eit høgnivåsamarbeid om energi, industri og klima mellom Noreg og EU. Foto: EU-kommisjonen BY-NC

Arbeiderpartiet håner regjeringspartner Senterpartiet og vil innføre tre av de åtte direktivene og forordningene i EU sin fjerde energipakke før valget. Dette er et knep for å lose pakka bitvis inn i EØS-avtalen og derigjennom spikre den i norsk lov.

Dels puster EUs energikommissær Støre i nakken, dels ønsker Ap-ledelsen å markere sin lojalitet til EU nå som Donald Trump har overtatt presidentstolen i Washington. For det Ap-styrte Energidepartementet og Terje Aasland har innføring av EU-pakka vært en våt drøm fra dag én. I et gratulasjonsbrev til EUs nye energikommissær skryter Aasland blant annet av at Norges utvekslingskapasitet på 9000 MW står til disposisjon for EUs «grønne skifte».

Senterpartiet er i ei kattepine fordi partiet har garantert at Sp ikke vil være med på å innføre energipakka fra EU, heller ikke stykkevis og delt. Dersom Sp skal bevare så mye som et gjenskinn av troverdighet, blir partiet nødt til å si farvel til regjeringstaburettene hvis Støre står på sitt. Hadde Senterpartiet insistert på å få energiministeren under regjeringsforhandlingene i 2021, ville denne situasjonen neppe ha oppstått.

Samme dag som regjeringsstriden blir offentlig, lanserer Miljødirektoratet en bestilt rapport der «Miljødirektoratet framhevar at farten på klimaomstillinga må akselererast. Dette er viktig for klimaforpliktingane vi har gjennom samarbeid med EU, og for at Noreg skal vere i rute med den langsiktige omstillinga til eit lågutsleppssamfunn». Med andre ord: Enda mer EU-diktert «klimapolitikk» er svaret.

Salamitaktikk

Energimarkedspakka, misvisende kalt «Ren energi-pakka», inngår i en helhet der de ulike rettsaktene virker inn på hverandre. Etter samråd med EU vil Ap prøve seg på en salamitaktikk der Fornybardirektivet, Bygningsenergidirektivet og Energieffektiviseringsdirektivet innføres først. Da vil resten følge med på lasset siden. Tanken er at disse tre direktivene vil møte mindre motstand enn f.eks. det nye Elmarkedsdirektivet og den reviderte ACER-forordningen, som begge gir EU og ACER flere maktmidler. Positivt lada begreper av typen «fornybar» og «energieffektivisering» skal lokke folk på limpinnen. Allerede der kan Støre & Co. ha gjort opp regning uten vert.

Fornybardirektivet, som allerede er innført i en revidert og strengere versjon i EU, betyr blant annet at kommunenes vetorett mot vindkraftutbygging vil bli fiktiv på grunn av korte tidsfrister til saksbehandling. Direktivet innebærer at Norge blir medansvarlig for at hele EU skal nå bindende mål om utslippskutt. Energidepartementet (ED) hevder at de «arbeider for en EØS-tilpasning på dette punktet. En mulig løsning kan være at Norge og øvrige EFTA-land selv setter indikative, nasjonale mål for andel fornybar energi».

Til dette er å si: For det første er det svært tvilsomt om de tre EFTA-statene får en EØS-tilpasning som tillater vesentlige avvik fra direktivets bindende mål. For det andre bortfaller hensikten med å innføre direktivet hvis det er sånn at Island, Liechtenstein og Norge fritt kan sette sine egne nasjonale mål!

Det reviderte direktivet fra 2022 gir pålegg om å inngå nye fellesprosjekter med andre land innen 2033, det vil i praksis si nye utenlandsforbindelser.

Bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet stiller ekstreme krav til redusert energitap i boliger. Særlig for dem med eldre hus vil etterisolering, utskifting av vinduer osv. beløpe seg til mange hundre tusen kroner. Mulige støtteordninger vil bare dekke en brøkdel av kostnadene. Derfor er blant andre Huseierne svært kritiske til direktivet.

Murring i rekkene

Opposisjonen mot energipakka er sterk også innen sosialdemokratiets egne rekker. Fellesforbundet har på sitt siste landsmøte sagt bastant nei. Forbundet vedtok som mål å ta et oppgjør med dagens «markedsbaserte kraftregime» og melde Norge ut av EUs energibyrå ACER. Trond Giske og hans trønderfløy har forsøkt å markere seg som motstandere av energipolitikken til Støre, men løper nå statsministeren til unnsetning med erklæringer om at Senterpartiet velger «feil sak» å trosse Støre på.

Det vil snart vise seg om det vi er vitne til er et spill for galleriet, der en skilsmisse mellom Ap og Sp passer begge de kriseramma partiene bra i oppløpet fram mot valget til høsten. Kanskje håper de at det vil bidra til en mildere straffeutmåling fra velgerne. Senterpartiet håper nok at velgerne har glemt at partiet 17. juni i fjor stemte imot et forslag fra Rødt om å legge ned veto mot at EUs fjerde energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen.

Det som kan velte spillet, er en kraftfull folkemobilisering i ukene og månedene som kommer.

• Les mer: Oppskrift for å gjenvinne kontrollen over krafta