Marielle Leraand. Foto: Revolusjon CC BY-NC-NDMarielle Leraand. Foto: Revolusjon CC BY-NC-ND

INTERVJU

Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) har samla inn nok underskrifter til å komme i Partiregisteret. FOR kan dermed stille lister til stortingsvalget i høst.

Et nytt valgalternativ til venstre er ikke hverdagskost. Marielle Leraand er initiativtaker til partiet som ble formelt etablert i november i fjor med kamp mot krig som hovedformål. Hun har bakgrunn fra SV og fra Rødt, der hun i en periode var nestleder.

I et intervju med Revolusjon forklarer Leraand mer om Fred og Rettferdighet og partiets visjoner. Hele intervjuet kommer i vårutgaven av tidsskriftet. Det følgende er et utdrag.

Hvorfor mener du at FOR trengs i norsk politikk?

– Vi trengs først og fremst fordi det trengs et reelt anti-imperialistisk parti i Norge. Alle de partiene som i dag sitter på Stortinget bidrar i realiteten til å understøtte USA og NATO sine kriger. Tidligere hadde du Rødt. Men når de nå bidrar med sitt ja til våpen så bidrar de til USA sin proxy-krig mot Russland på ukrainsk jord. Det er et tydelig veivalg som Rødt har gjort. De har gått i sosialdemokratisk retning, mener jeg.

Vi har ikke et alternativ i norsk politikk i dag som kjemper mot den imperialistblokken som vi selv tilhører. Man kan kjefte på Russland så mye man vil, men det har ingen effekt å kjefte på motsatt imperialistblokk enn der føttene dine befinner seg. Vi befinner oss i Norge, det er her vi kan påvirke. Norge tilhører USA og NATO-blokken. Da må vi legge innsatsen her.

– Dere vil sikkert bli beskyldt for å stjele stemmer og ødelegge mandatsjansene for Rødt og SV. Hva svarer du til det?

– De partiene har forlatt den historiske rollen de har hatt med å prioritere kamp mot krig og imperialisme. SV og Rødt har forlatt venstresida, de inngår nå bare i det store konglomeratet av sosialdemokratisk suppe av noen grå partier, militærgrå partier, som står for det samme og ikke rokker ved systemet i det hele tatt. Som er avhengige av militærapparatet for å gjennomføre sine målsettinger.

SV og Rødt har forlatt venstresida

Det reelle alternativet er det vi vil bygge. Vi vil bevisstgjøre folk om det disse partiene har forlatt. Vi konkurrerer ikke nødvendigvis om de samme velgerne en gang. Det er ikke gitt.

Rødt og SV har over lang tid nedprioritert antikrigsarbeidet. De har bygd ned den bevisstgjøringen som fantes i fagbevegelse og andre steder. Nå snakker de bare om kampen mot forskjells-Norge. Da jeg i 2012 var nestleder i Rødt var jeg motstander av å ha «kamp mot forskjells-Norge» som hovedperspektiv. Det å isolere den norske arbeiderklassens ønsker og behov som en egen sak, det er ikke en analyse for å forandre, og tjener heller ikke arbeiderklassen.

Du mener at Rødt ser de nasjonale klassekravene isolert fra internasjonale spørsmål?

– Ja, de blir ikke sett i sammenheng. Det er ingen revolusjonær strategi. Man blir ingen trussel mot det bestående uten å strekke ut perspektivet, hvis man ikke forstår hvilken betydning opprustning og krig har for svekkelsen av velferden til vanlige folk i Norge i dag.
 
Vi vil helt konkret flytte rundt 100 milliarder kroner fra krigsbevilgninger til Ukraina og fra opprustning av det såkalte «forsvaret» vårt, og flytte disse pengene over til å bevare og utvide velferden i Norge.

Vi mener også at vi nå er det eneste klimavennlige og naturvennlige partiet. Det finnes knapt noe mer klimafiendtlig enn å fortsette en krig eller å ruste opp.

Skal FOR være en brei front, eller et mer ordinært parti? SV var for eksempel opprinnelig en allianse av flere krefter, og også RV til en viss grad.

– Vi har begynt en diskusjon. Det er ulike meninger i FOR. Jeg mener partiet bør være en breiest mulig bevegelse som fanger opp arbeid i ulike organisasjoner, fagbevegelse osv. Fredsbevegelse er kjempeviktig. De fleste av våre medlemmer er allerede med i fredsorganisasjoner som AKI, Stopp NATO osv.

Strategien er ikke i utgangspunktet å samle alle grupper, men å utbre et annet narrativ og en sann historie om virkeligheten vi lever i. Kampen mot krig er mye viktigere enn alle andre saker, og vi vil prioriterer det. De som er opptatt av andre hovedspørsmål kan gå til andre partier.

De fire viktigste kampsakene våre er det vi vil prioritere.

Du snakker mye om USA og NATO. Det finnes vel andre imperialistmakter enn de vestlige?

– Ja, helt klart. Men det er ikke relevant for meg å kritisere den russiske eller kinesiske imperialismen, og heller ikke å hylle motstanderen. Det er ikke min misjon. Hadde jeg vært i Russland, hadde jeg sikkert vært i opposisjon. Eller i Kina. Vårt parti hadde vært i opposisjon.

Men i dag er det slik at USA har 917 baser i verden. USA er den imperialistmakta som har dominert og ødelagt mest og som truer verdensfreden mest. Vi befinner oss i den imperialistblokken som er mest truende militært sett og mest aggressiv. Det er vår del av verden, og ikke Russland og Kina, som har gått i spissen for å bryte ned folkeretten. Jeg sier ikke at det ikke kan bli andre makter i framtida. 

Folkeretten må rehabiliteres

Folkeretten må rehabiliteres. Det er ingen folkerett i dag. Den eksisterer ikke annet enn på papiret. Hvis USA og NATO er aktor og sier at Russland har brutt folkeretten, så har det ingen troverdighet før de for eksempel anerkjenner at angrepet på Jugoslavia i 1999 var brudd på folkeretten og setter de skyldige bak lås og slå. Det kommer sannsynligvis ikke til å skje, i hvert fall ikke uten stort folkelig press. Det er kjempeviktig å gjenreise folkeretten. Nå er det jungelens lov som gjelder.

Vil du lese hele intervjuet? Bli abonnent på tidsskriftet Revolusjon.

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.