Gjennom et velregissert narrespill håper Jonas Gahr Støre å «punktere» strømprisdebatten og motstanden mot energipakka fra EU. Men garantiene han gir kan snart vise seg verdiløse.
Med sitt løfte om å garantere en fastpris på 50 øre kWt (40 øre pluss mva.) fra oktober – hvis Ap mot alle odds vinner valget til høsten – har Arbeiderpartiet levert en oppskrift nærmest snytt ut av nesa på Fremskrittspartiet. I flere år har Frp gått inn for et nesten identisk forslag. Ifølge Støre og energiministeren var et slikt prisgrep i tre år «umulig», men ble plutselig mulig i samme øyeblikk som Senterpartiet forsvant ut av regjering.
Fastprisgarantien gir forbrukerne i Sør-Norge forutsigbarhet, men den er i virkeligheten ikke annet enn statlig subsidiering av aktørene i kraftbransjen når prisene går over 40 øre/kWt. Forslaget endrer ikke ved at det fortsatt er budene på det betente strømmarkedet som avgjør strømprisen. 40 øre er dessuten ikke spesielt rimelig når kostprisen for å generere en kilowattime vannkraft ligger under 12 øre.
Kritikerne fra andre partier mener forslaget er et stort skritt i riktig retning. De bedyrer at Støre nå implementerer det som har vært deres politikk. Senterpartiet, SV, Rødt og KrF peker samtidig på at næringslivet likevel vil slite med like uforutsigbare strømpriser som før, dersom de ikke inngår rådyre fastprisavtaler på 60 øre/kWt eller mer.
Sprekker i nei-fronten
Samtidig har de samme partiene gått langt i å antyde at Fornybardirektivet, Bygningseffektiviseringsdirektivet og Energieffektiviseringsdirektivet kan være spiselige dersom Ap vil legge veto mot Elmarkedsdirektivet og de fire forordningene i pakka. SV-leder Kirsti Bergstø ville overfor Nettavisen (24. januar) ikke avvise at dette var godtakbart hvis SV fikk plass i regjering. Rødt-leder Sneve Martinussen la fram sin «løsning» i forkant av strømbruddet i regjeringa: «Legg ned veto mot elmarkedsdirektivet og de fire forordningene i EUs fjerde energimarkedspakke. Og bruk handlingsrommet til å unngå de mest problematiske delene av de tre direktivene som Ap ønsker å behandle», sa hun til NRK 28. januar.
Med denne typen utspill og tvetydigheter bidrar nei-partiene til å svekke den breie fronten mot hele den fjerde energimarkedspakka.
Lignende forsøk på undergraving skjer nå i fagbevegelsen. Leder av Fellesforbundet og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre, Jørn Eggum, bedyrer overfor VG at Fellesforbundet nå har fått gjennomslag for sin kraftpolitikk.
Det siste begrunner han med at regjeringa har «parkert» innføring av EUs omstridte markedsregelverk og bygging av nye utenlandskabler. Han legger til at det er bra at EØS-avtalen styrkes når tre av direktivene i fjerde energimarkedspakke innføres.
Ifølge Eggum er de tre direktivene «uproblematiske», til tross for han sjøl overfor Fri Fagbevegelse presiserte at Fellesforbundets landsmøte i 2023 «ikke bare har sagt nei til Acer, men også EUs 4. energimarkedspakke».
Landsmøtet gjorde ikke noe unntak for enkelte av direktivene i pakka, forståelig nok. Artikkel 3 i Fornybardirektivet fra 2018 oppfordrer bl.a. til utbygging av flere mellomlandsforbindelser. Eventuell innføring av Infrastrukturforordningen fra 2013 (som ikke er del av energimarkedspakka) i EØS-avtalen vil sette ytterligere fart i slik utbygging.
Verdiløse garantier
Når Støre og Aasland forsikrer om at Arbeiderpartiet i regjering ikke vil innføre den såkalte markedsdelen av fjerde energimarkedspakke i neste stortingsperiode (2025–2029), er det ingen grunn til å feste lit til dette. Støre har offentlig gjort det klart at å bruke veto mot EU-direktiver er uaktuelt. – Nei. Det er ikke metoden vi bruker, svarte han på direkte spørsmål på pressekonferansen rett etter regjeringsbruddet.
Det Arbeiderpartiet lover er at partiet som regjeringsparti ikke vil fremme det resterende energiregelverket – inntil videre. Hvis en Høyre/Frp-regjering fremmer det, er det ingenting som tilsier at Ap vil motsette seg dette, ettersom veto jo er uaktuelt for Støre.
Argumentasjonen fra regjeringa henger heller ikke på greip. Statsråd Jan Christian Vestre hevder at helse- og næringssamarbeid med EU, ja hele EØS-avtalen, kan ryke hvis Norge ikke implementerer tre energidirektiver som bare indirekte berører det indre markedet. Men de fem øvrige direktivene og forordningene som langt mer direkte berører dette markedet, er det uproblematisk å utsette!
Direktivene og forordningene i den fjerde energimarkedspakka fra EU er ikke tilfeldig sammenraska i Brussel; de er sammenvevde deler av en helhetlig plan for energiunionen. Derfor må de som vil gjenvinne kontrollen over krafta ikke la seg avspore av partitaktikkeri og valgkamputspill, men fortsette kampen mot pakka i sin helhet.
