Makthaverne tør ikke røre ved strømprisen, for ikke å trå EU for nær.
Formelt kan regjeringa innføre en maksimalpris på strøm her og nå, med hjemmel i pristiltaksloven. Det ville monne. Isteden planlegger den ei strømpakke med tilskudd for «dem som trenger det mest», med støtte fra SV.
Pussig nok er det ingen av opposisjonspartiene som viser til Lov om pristiltak, ikke en gang Rødt. Partienes almisser til dem som fryser varierer fra universell kontantstøtte til momsfritak. Alt handler om engangsutbetalinger eller avgiftslettelser. Sjølve det underliggende problemet, den markedsstyrte strømprisen, skygger man utenom. Så lenge prisen får svinge fritt og utemmet på kraftbørsen, blir det garantert nye priseksplosjoner og flere menneskelige tragedier.
Sibirkulda slår inn over landet, og ennå er vi bare så vidt i desember. Inkassoselskapene venter høysesong når de femsifra strømregningene kommer, basert på priser som i perioder er oppe i 5-6 kroner pr. kWh. Imens tikker de «smarte» strømmålerne for å notere dine kilowattimer og når du har brukt dem. Ny nettleieberegning fra neste år, der du får ekstra prispåslag hvis du har vært nødt til å lage middag og kjøre vaskemaskinen samtidig, vil aleine spise opp en midlertidig reduksjon i elavgiften. Hvis du ikke fryser allerede, vil neste faktura sørge for at du stivner til som en deformert snømann etter kakelinna.
Ingen folk i Europa bruker elektrisitet til oppvarming i samme grad som nordmenn. Ikke en gang svenskene er i nærheten. Derfor betyr mangedobla strømpriser at husholdningsbudsjettet ikke går opp, spesielt for folk med høye boliglån og pensjonister og trygdemottakere. Reallønna forsvinner så å si inn i stikkontakten.
Samfunnsmessig uforsvarlig
Alle skjønner at dette er samfunnsmessig galskap og meningsløst i et land som har mer enn nok kraft til sin egen befolkning og industri. Galskapen blir ikke mindre av at det er norske EØS-politikere som har lagt til rette for å sette galskapen i system. Nærmere bestemt markedssystemet til EU og ACER. Det er et system som frontkolliderer med de gamle statskapitalistiske prinsippene for styring og utbygging av krafta med lave og forutsigbare strømkostnader for folk og industri. Prinsipper som blei skrota til fordel for den nyliberalistiske energiloven allerede i 1991, men som først har kommet til full utfoldelse gjennom EUs energiunion.
Den nystarta Strømprisalliansen har skjønt det. Initiativet mobiliserer bredt i og utenfor fagbevegelsen. Blant krava den reiser er stans i krafteksporten ved lav fyllingsgrad i magasinene, forutsigbare kraftpriser for industrien, toprissystem for husholdninger og fortsatt kraftsamarbeid med våre naboland – men utenfor ACER og energiunionen. Alliansen mobiliserer til demonstrasjoner 20. januar. Innen den tid kan strømprisen ha satt nye rekorder, på grunn av kulda og fordi kapasiteten på Englandskabelen skal skrus opp til 1050 MW.
Hvis regjeringa vågde å bruke eget lovverk, nærmere bestemt Lov om pristiltak, kunne den trygge landets innbyggere, slik ei regjering har som sin fremste plikt. På neste statsråd hos majesteten kunne den gi instruks om et pristak, i første omgang fram til våren. Lovens aller første paragraf gir regjeringa full anledning til å fastsette vedtak om maksimalpriser når dette er nødvendig «for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling».
Ingen nasjonal kontroll
Problemet her, som så ofte ellers, er at norsk lov ikke nødvendigvis gjelder – fordi norske lover må vike for EØS-avtalen hvis det oppstår konflikt. En maksimalpris på strøm, i hvert fall om den ikke begrunnes med beskyttelsesklausuler, bryter med forutsetningene i den tredje energimarkedspakka så vel som med de generelle reglene om fri vareflyt og samhandel i EØS-området. Av frykt for å få EØS-politiet ESA på nakken, «glemmer» norske styresmakter at norske lover fins, ettersom de ikke tør bruke dem.
Nå har vi likevel ei regjering som påstår at den aktivt vil utprøve handlingsrommet i EØS, med en regjeringsplattform som ordrett sier at den vil arbeide for å sikre nasjonal kontroll på energiområdet. Hvis disse lovnadene var seriøst ment, kunne Vedum og Støre gitt instruks om en maksimalpris på strøm som trer i kraft umiddelbart. Skal vi si 75 øre/kWh for å være ekstra rause overfor kraftbaronene og Statkraft?
En sånn julegave ville ha rettferdiggjort slagordet om at det nå er «vanlige folk sin tur». Desverre sørger nok ESA-nissen for at den ikke blir å finne under julegrana i de tusen hjem.
Les mer:
