INTERVJU
Dagbjørn Skipnes er talsperson for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene.
Mange har store forventninger til den nye regjeringen etter åtte år med Solberg-regimet. Nå skulle det være «vanlige folk sin tur». Får vi bare mer av det samme likevel?
Revolusjon har spurt talsperson for Kommunistisk plattform (KPml), Dagbjørn Skipnes, om hvordan han vurderer den politiske situasjonen akkurat nå.
Vi møter kommunistenes talsmann dagen etter at stortingspresidenten varslet sin avgang som følge av bedrageriavsløringene. Dagbjørn Skipnes fyrer løs før vi rekker å stille første spørsmål:
– Akkurat nå tror jeg folk er rasende på avgåtte stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) som liksom har leid hybel hos Trond Giske i Trondheim for å utløse støtte til pendlerbolig, sier Dagbjørn. – Til NRK svarer hun at feilen er at hun har lest reglementet, men ikke satt seg inn i tolkningene av de enkelte reglene. Nei, hun er ikke mindre begavet. Reglene er ikke mer uklare enn politikerne selv har lagd dem. Det er det borgerlige moralske kompasset til Hansen, Ropstad, Gulati med flere det er noe feil med og det er et nærmest samlet storting som har gjort dette mulig.
Denne formen for korrupsjonskultur er sammen med alle frynsegodene en del av «klassereisen» som løfter politikerne opp på et velferdsnivå fjernt fra gjennomsnittet av befolkningen. De løftes opp i borgerskapet og blir raskt en del av herskerklassen selv, uten noen respekt for folket som har valgt dem. Den samme respektløsheten viser seg når løftene som sikret valgseier, havner i søppelbøtta noen uker etter valget.
– Tror du ikke det blir en annen kurs etter hvert som Støre-regjeringen får tid til å vri skuta mot babord?
– Valget viste klart at folk flest ønsker en venstredreining. Dessverre er det ikke det de får, bare en lett kamuflert videreføring av den borgerlige politikken. Rekordhøye strømpriser, sosial dumping, velferdskutt og EU og EØS-tilpasning har vært den borgerlige regjeringens varemerke. Alt dette blir nå videreført, kanskje med noen formildende tiltak. Dette skjer mens oljefondet har nådd astronomiske 12 000 milliarder kroner. Men disse pengene er ikke tenkt brukt til velferd, de ble i stedet generøst drysset over de rikeste i samfunnet, næringslivseierne, gjennom koronastøtte.
«Ap har tydeligvis diktert hovedlinjene og fått gjennomslag for nesten alt av sin politikk»
Det var vanskelig å forestille seg at Ap/Sp skulle kunne fortsette i samme spor som høyreregjeringen. Men så kom Hurdalsplattformen og valgløftene var tonet ned. Ap har tydeligvis diktert hovedlinjene og fått gjennomslag for nesten alt av sin politikk, og Senterpartiet har tilsvarende tapt. Det er nok å nevne Ullevål sjukehus, Andøya flystasjon, vilkårene for oppsplitting av tvangssammenslåtte kommuner og fylker og så videre.
Og deretter kom statsbudsjettet. Der lå det en mulighet til å snu velferdskuttene fra Solbergregjeringen, men det skjedde ikke. Her kuttes det i alt fra feriepenger til forskning og fra bostøtte til brillestøtte. Brillestøtten er et grelt eksempel. De fleste velgere husker fortsatt at dette var ett av de 22 usosiale kuttene Ap fremhevet i valgkampen. Nå ser vi at det ikke var meningen å faktisk gjøre noe med hverken brillestøtten eller de fleste andre kuttene. Oppskriften er videreføring av de fleste velferdskutt og økning av usosiale avgifter. Rett nok foreslår de en kortvarig reduksjon i elavgiften på strøm, men det kompenserer ikke en gang for prisøkningen vi har fått på grunn av Englandskabelen.
– Du nevner strømprisene som ifølge analytikerne kommer til å fortsette å gå opp, men dette er det vel markedet som avgjør og ikke politikerne?
– Vel, det er jo politikerne som har valgt å la strømmen vår bli en vare. Det skjedde allerede i 1991. Nå har de også frasagt seg muligheten til å styre krafteksport og strømflyt, styringen er gitt bort til EU og energibyrået ACER. Nye kabler betyr høyere strømpris, i første omgang i Sør-Norge. Ikke rart at folk er forbanna og forbereder protester!
Det har tidligere vært en selvfølge at drikkevann, strøm, utdanning og en rekke andre grunnleggende samfunnsbehov har vært offentlige tjenester. Dermed har det vært mulig å styre strømprisene, skape forutsigbarhet og levelige vilkår for både hvermansen og industrien. Sånn er det ikke lenger etter at Stortinget la oss inn under EUs energibyrå ACER. Organisasjonen Nei til EU har gått til søksmål mot staten, det blir spennende å se utfallet. Hvor langt tør rettssystemet gå i å forsvare makthaverne når de bryter Grunnloven for å overdra suverenitet til EU? I siste omgang handler det om et politisk veivalg, og det avhenger igjen av hvor sterkt det folkelige presset blir.
– Men kan Norge klare seg uten å importere strøm?
Norge er netto-eksportør av strøm, den utvekslingskapasiteten vi har med våre naboland var mer enn tilstrekkelig allerede i 1993. Siden har den blitt doblet. Det er selvsagt ikke snakk om å isolere landet, men å legge eksport og import inn under nasjonal kontroll. Vi trenger heller ikke de ulovlig oppsatte vindturbinene i reinbeitene på Fosen. De må vekk!
Verden rundt oss er dessverre på vei inn i en energikrise. I Kina gjenåpner de nedlagte kullgruver, men må likevel stanse deler av industrien på grunn av kraftmangel. I EU ser det heller ikke mye bedre ut. For oss kommunister er det ikke akseptabelt at arbeidsfolk skal bli sittende i kulde og mørke fordi kraftbransjen skal tjene grovt på strømeksport. KPml har lenge hatt et tydelig krav om at strømmen må ut av markedet, men fortsatt ser det ut til at vi står temmelig alene om dette. Jeg vil bare oppfordre folk om å lese alt som er skrevet i Revolusjon om dette og slutte seg til kravet om at strømmen igjen skal bli behandlet som det den er; en nødvendig samfunnstjeneste slik som tilgang på rent drikkevann.
– Du nevnte at Ap støtter EU og EØS like trofast som før, men vil ikke Sp ha en finger på rattet?
– Senterpartiet har akseptert at EØS-avtalen ligger til grunn for regjeringens politikk. Da koker det ned til formuleringer om at det såkalte handlingsrommet skal brukes mer aktivt når det gjelder jernbane, bemanningsbransjen, drosjenæringa osv. Men så langt har vi bare sett flukt fra formuleringene om å sikre nasjonal kontroll over energi- og naturressurser og viktig infrastruktur. Samferdselsministeren har allerede løpt fra løftet om å starte forhandlinger med EU om å ta jernbanepakka ut av EØS-avtalen. Stopp for konkurranseutsetting på Østlandet i denne omgang er bra, men ikke nok. Etter 2023 er ikke det lenger mulig hvis ikke jernbanepakka blir lempet ut av lovverket og EØS-avtalen.
«Det er bare folkelig motstand og kamp fra fagbevegelsen som kan tvinge regjeringen til å følge sine egne erklæringer»
Det er bare folkelig motstand og kamp fra fagbevegelsen som kan tvinge regjeringen til å følge sine egne erklæringer.
– Nei-partiene SV og Rødt hadde vel uansett vært for små til å få gjort noe i EU-spørsmålet?
– Ja, men de kunne utnytte at det nå er flere EØS-motstandere på Stortinget enn noen gang. Rødt og SV har protestert mot angrepene på velferden, men til syvende og sist vil de stille seg bak en Støre-regjering. Vi får snart se hvor dyrt eller billig SV selger seg for å sikre flertall for statsbudsjettet.
For Rødt er det ubeleilig at SV står utenfor regjering og kaprer oppmerksomheten. Intern strid i Rødt mellom ablegøyemakeren Mimir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes kan gjøre det enda verre hvis SV lykkes med å framstå som «prinsippfast venstreopposisjon» og stiller Rødt i skyggen.
Konklusjonen er at fortsatt press utenfra mot politikerne er eneste løsning, det gjelder også overfor SV og Rødt. La politikerne merke raseriet mot EU og den EU-lojale politikken!
– Det må vel være noen som er fornøyd med den nye regjeringen?
– Jovisst. Borgerskapet. Direktør i Norsk Industri og Ap-mann Stein Lier-Hansen uttalte om finansminister Trygve Slagsvold Vedum at «nå har han skjønt valgkampen er over og at det er noe annet det handler om i faktisk politikk». Sånn var det han omtalte Vedum sitt utsagn om at det ikke var planer for å gjøre noe med bemanningsbransjen.
«Vi lover en storrengjøring i norsk arbeidsliv for å sikre faste, hele stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår», fastslo Støre i den høytidelige åpningstalen til Stortinget. Ja det hadde vært noe, men bortsett fra kosmetiske tiltak og gode intensjoner blir det skralt. LO er nødt til å brumme litt, men kommer sannsynligvis til å frede en Ap-regjering uansett.
– Kan vi i det minste håpe på en mindre aggressiv krigsretorikk og et nei til USA-baser?
– Svaret mitt er dessverre nei. Opprustningen fortsetter som før, selv om retorikken kanskje blir mildere. Ap og Sp har sverget lojalitet til NATO, og forsvarsminister Enoksen har allerede vært i Washington og undertegnet nye avtaler. I beste fall motsetter Sp seg nye utenlandsoppdrag. På den andre sida er Sp minst like ivrige som Ap på å stasjonere enda flere amerikanske og britiske styrker i Norge.
Den neste kampen står om baseavtalen med USA, der den forrige regjeringen gikk med på å la fire baser i Norge bli amerikansk territorium. Ja, faktisk! Dersom Sp aksepterer denne avtalen, er alt partiets snakk om vilje til forsvar av nasjonalt sjølstyre redusert til tomprat. Hvis SV og Rødt har ryggrad, stiller de et nei til baseavtalen som vilkår for å støtte regjeringen videre. Da måtte Ap og Sp søke støtte fra Frp og Høyre, og dermed avkle hele myten om en «ny kurs mot venstre».