Det er en rein oppvisning i nasjonal prostitusjon – og en grov provokasjon mot det norske folket og dets markante motstand imot den amerikanske okkupasjonen av Irak – når regjeringa presterer å invitere den amerikanske krigsministeren og krigsforbryteren Donald Rumsfeld til Norge den 7. juni, og som den optimale underkastelse lar Oslofjorden bli invadert av en strime krigsfartøyer, blant dem det amerikanske hangarskipet USS Saipan.
Vårt imperialistiske borgerskap ønsker ikke å feire minnet om 7. juni 1905, da Norge vant sin nasjonale suverenitet. De vil i høyden «markere» det og redusere det til et spørsmål om monarker. Kapitalmakta vil minst av alt ha ei feiring som setter fokus på folkelig kamp mot union og nasjonal overstyring. Etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland, har engstelsen for at folkets omhegning av den nasjonale suvereniteten skulle komme til uttrykk ikke blitt mindre!
Borgerklassens akilleshæl er at den i dag har mistet ethvert nasjonalt og progressivt drag fra 1800-tallets kamp for nasjonalstaten – og sammen med den et eget hjemmemarked. I dag er det arbeiderklassen og dens allierte som holder den nasjonale fana, mens kapitalen og dens politikere konsekvent forråder de nasjonaldemokratiske interessene.
I forhold til EU-spørsmålet er dette mer enn åpenbart. Men det gradvise utsalget av nasjonal sjølstendighet har pågått i årtier, i særdeleshet på utenrikspolitikkens område, og ikke minst gjennom NATO-medlemskapet.
Den historiske ironien ved 100-årsjubileet for Norges suverenitet, som i særdeleshet gjaldt spørsmålet om en egen utenrikspolitikk (konsulatstriden), er hvordan regjering og storting av i dag demonstrativt velger å håne det nasjonalhistoriske opphavet til de politiske organene som de forvalter.
Det er en rein oppvisning i nasjonal prostitusjon – og en grov provokasjon mot det norske folket og dets markante motstand imot den amerikanske okkupasjonen av Irak – når regjeringa presterer å invitere den amerikanske krigsministeren og krigsforbryteren Donald Rumsfeld til Norge den 7. juni, og som den optimale underkastelse lar Oslofjorden bli invadert av en strime krigsfartøyer, blant dem det amerikanske hangarskipet USS Saipan. Den rødgrønne parlamentariske opposisjon lager sjøl i et valgår ikke oppstuss om saken, og overlater eventuelle protester til sine lokallag.
En tydeligere og ynkeligere demonstrasjon av hvem som faktisk bestemmer over norsk utenrikspolitikk kan vanskelig tenkes. Det viser samtidig at Norge faktisk ikke har noen nasjonal regjering, men bare en kapitalistisk regjering.
Anti-imperialisme og kamp for nasjonal suverenitet er to sider av samme sak. Demonstrasjonene mot Rumsfeld den 7. juni er arbeidernes og folkets svar på borgerskapets nasjonale svik og dets imperialistiske medløperi.
Hundreårsjubileet er en påminnelse om at bare arbeiderklassen – gjennom kampen for sosialismen – i siste instans er i stand til å ivareta de nasjonale interessene.
