Rungende fransk nei!

Nei-sida har vunnet!

EU-grunnloven er klart og høylytt avvist!
Dette er en stor seier for arbeiderne og folkemassene som har vist mot og klarsyn ved å stå imot bombardementet og demoniseringa fra Ja-kreftene. I en hel måned, helt fram til siste øyeblikk, monopoliserte ja-sida mediene. Men det hjalp ikke. Nei-et slo dype røtter, først blant arbeiderne, deretter i alle lag av det arbeidende folket i byen og på landet.

Dette er et knusende tilbakeslag for president Chirac, frontfiguren for et «Ja», for hans regjering og for medlemmene av nasjonalforsamlinga som med sitt flertall allerede hadde vedtatt Grunnloven. Det er et øredøvende nederlag for sosialliberalerne i det sosialdemokratiske partiet og for De Grønne, hovedstøttespillerne for Ja-sida, som stilte seg på parti med høyresida og samfunnseliten, imot folkeflertallet.

Nei-et har hatt stor framgang

Det ble styrket gjennom de mange kampene og protestene imot den nyliberale politikken til Chirac-Raffarin-Séillère, imot EU-direktivene, mot privatiseringa av offentlige tjenester, dereguleringa av retten til arbeid, likvideringa av velferden og fleksibilisering av arbeidet. Denne politikken har vært regissert og samkjørt av høyresida og sosilliberalerne i de forskjellige statene i den Europeiske Union. Med Bolkestein-direktivet ble de tatt med buksene nede!

«Nei»-et ble styrket av raseriet til millioner av demonstranter som i de siste åra har fordømt og sloss imot denne politikken . De er blitt møtt med en mur av forakt fra regjeringa som, til tross for at den har forsøkt å nekte for det, har videreført avviklinga av sosiale velferdsgoder, alt til fordel for de rike og monopolene.

«Nei»-et ble konsolidert gjennom hundretalls møter og aktiviteter som dissekerte grunnloven og kastet lys på dens dypt reaksjonære karakter og dens nyliberale dogmer, nedfelt i endeløse paragrafer og lovtillegg. Mange har oppfordret til å stemme nei: kvinneorganisasjoner, fagbevegelsen og de fagorganiserte, organisasjoner, politiske partier osv. har levert sine argumenter for å stemme nei, og har økt bredden i opposisjonen mot Den europeiske grunnloven.

Det er derfor et venstreorientert og progressivt «nei» som har vokst fram de siste månedene, mens det reaksjonære og sjåvinistiske «nei» har hatt annenrangs betydning.

Utsiktene til at det skulle bli et nei-flertall, har vakt stor internasjonal interesse, i første rekke blant folkene i Unionens øvrige medlemsland. Nei-seieren i Frankrike er en oppmuntring som fremmer utviklinga av solidaritet i kampen imot den nyliberale politikken som blir ført i de enkelte landa og på europeisk nivå. Seieren har skapt en ny situasjon i den folkelige leiren.

Denne seieren er bevis for at det er mulig å skape enhet i folket og å mobilisere for en nei-seier. Den er resultat av en omfattende bevegelse med debatt, diskusjon og argumentasjon som har mobilisert millioner. Hvis nyliberalismen, overbygninga for alles kamp mot alle, nå er slått tilbake, betyr det at også andre spørsmål som til nå har vært lite debattert, kan komme på dagsorden. Det gjelder spesielt spørsmålet om militariseringa av EU i tett samarbeid med NATO. Det samme gjelder Festning Europa og det stadig tettere politisamarbeidet med «kamp mot terrorismen» som påskudd, ett av de områdene som Grunnloven framhever spesielt. Dette er områder som nå vil komme i fokus, og der motstanden og mobiliseringa vil tilta i styrke.

Denne seieren er ikke bare en forsvarshandling, det er en erklæring om felles kamp mot nyliberalismen, en politikk som utelukkende tjener monopolenes interesser.

Våre motstandere har ikke gitt opp, de har allerede kunngjort nye offensiver, først og fremst i form av nye EU-direktiver. I et forsøk på å gjøre opp med den sosiale bevegelsen, har de trappet opp undertrykkinga av studentene, de fagorganiserte osv. Dette er det «kaos» som Chirac truet oss med.

Vårt parti har, sammen med de andre kreftene på nei-sida, ansvar for å åpne politiske perspektiver med utgangspunkt i denne seieren, perspektivet om å bryte med nyliberalismen på nasjonalt, europeisk og internasjonalt plan. Dette er den dagsaktuelle oppgaven. Vårt parti har satt fram sine forslag. Her og nå forplikter vi oss, sammen med våre kamerater, venner, alle som vi har jobbet sammen med, til å konkretisere disse forslagene i den enhetens ånd som har gitt denne kampanjen styrke.

Frankrikes kommunistiske arbeiderparti PCOF

Sentralkomiteen

29. mai 2005