Gjennom førti år har Yasser Arafat vært sjølve symbolet på det palestinske folkets rettferdige kamp. For bare tretti år siden risikerte man å bli spytta på i det ekstremt pro-israelske Norge, dersom man bare nevnte Palestina og palestinernes rettigheter. I dag har opinionen snudd fullstendig, bare en håndfull sionister våger å nekte for at det finnes et palestinsk folk med krav på eget hjemland. Det har Yasser Arafat en svært stor del av æren for.
Uansett hva en mener om Arafats lederstil som Fatah-leder og president, så er det dette han vil huskes for. Derfor sørger alle anti-imperialister i dag sammen med det palestinske folket. Nå er det opp til dem å kjempe videre for det frie Palestina som Arafat drømte om, men sjøl ikke rakk å oppleve.
At Arafat helt fram til sin død var og er hatet av Israel og USA, tjener ham til ære. Sharon har erklært at han angrer på at Israel ikke tok livet av Arafat i 1982. Så seint som i september forsøkte utenriksminister Colin Powell å presse Arafat til å gå av som palestinernes leder.
Yasser Arafat overlevde en lang rekke attentatforsøk fra sionistene og deres håndlangere. Når det var israelske medier som først meldte at Arafat var død, mens han beviselig fortsatt var i live under sykeoppholdet i Paris, er det ikke rart at mange palestinere tror at han ikke nødvendigvis døde en naturlig død.* Arafats liv - les nekrolog i Electronic intifada
