Vårens forslitte eventyr om økt kjøpekraft
- Details
- 01-04-2025 21:57:19
Det var stor oppslutning om aksjonsdagen den 9. mai til forsvar for AFP-ordninga og mot pensjonsranerne på Stortinget og i regjeringa.
Minst 40.000 var i streik. Kollektivtrafikken sto stille i Trondheim og Oslo. I tillegg var det en lang rekke foreninger og klubber som støttet gjennom fanemarkeringer og uttalelser.
Dagens Folketrygd bygger på en solidarisk fordelingspolitikk. I den nye tas det fra de som har dårlig helse, lav levealder og dårlig økonomi og overføres til de som har god helse, høy levealder og god økonomi. Norge, et av verdens rikeste land, innfører endringene for å spare offentlige utgifter i størrelsesorden 30 milliarder i 2050.
Se også: Aksjon forsvar AFP!
• Besteårsregelen forsvinner. Nå holder det med 20 gode år, i framtida taper du stort på noen år med deltid, omskolering eller utdanning.
• Pensjoner, også de offentlige, skal bare ha halv reallønnsutvikling
• Hvis levealderen i ditt årskull øker, skal din opptjente pensjon fordeles på flere år, også for offentlige pensjonister.
• Førtidspensjonistene mister skattefordelen som pensjonist
• Sjøl med et AFP-tillegg taper vanlige lønnsmotakere opp i mot 50 000 årlig sammenlignet med dagens Folketrygd
• De offentlige bruttopensjonene skal tilpasses det nye systemet senere.
En lang rekke klubber og foreninger sluttet opp om den politiske streiken 9. mai, blant andre disse:
Med lav prisstigning kunne 4,5 prosent lønnstillegg ha vært et noenlunde akseptabelt resultat, hvis det hadde vært realiteten. Men det faktiske generelle tillegget er ikke på mer enn ca en og en halv prosent.
«LO krever at Regjeringen foretar en grundig konsekvensanalyse av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dumping samt mulighetene for å løse samfunnsmessige oppgaver gjennom offentlig sektor.
LO forutsetter at tjenestedirektivet sendes ut til ny og endelig høring etter at konsekvensanalysen er offentliggjort og før Regjeringen tar standpunkt til direktivet», sier representantskapet blant annet i sin uttalelse.
Dette var et bra vedtak sett i lys av LO-toppens mislykka forsøk på å kuppe gjennom et ja til direktivet den 20. november i fjor.
Denne glade nyhet kunne Aftenposten bringe over hele førstesida den 27. februar, med solid støtte i utsagn fra en rad LO-pamper fra offentlig og privat sektor. Forbundstoppenes krevende jobb er å forklare hvorfor man ikke skal kreve lønnstillegg som monner når borgerklassen fråtser i et profitteventyr som har vart siden 2003. De som skaper disse verdiene, skal tilbys smuler.
Faglige ledere som formidler dette budskapet fortjener bare en støvel i ræva. Særlig når statistikken viser at industriarbeiderne har hatt minimal lønnsvekst under høykonjunkturen. Lønnstillegg i seg sjøl gir verken industriflukt eller rentehopp. Det er en borgerløgn. Hvorfor skulle NHO ellers varsle behov for 100.000 nye industriarbeidere, hvis det norske «kostnadsnivået» er så høyt?
«Det eneste som kan hinde borgerskapet i å le seg skakke på vei til og fra banken i 2006, er at arbeiderklassen tar igjen så det monner i de forbundsvise oppgjørene og i de lokale lønnsforhandlingene», skrev Revolusjon i en tariffkommentar våren 2006.
Men dette skjedde i beskjeden grad. Og nå ler borgerskapet åpenlyst, etter at de frekt beskyldte bygningarbeiderne for grådighet under den kortvarige streiken i byggfaga. - 2006 ble eiernes år i næringslivet, skriver Aftenposten den 2. januar . - Tidene er svært gode, likevel ser lønnsveksten ut til å bli godt under gjennomsnittet for de siste ti årene, melder avisa tilfreds.
Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0
For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no