Jonas Gahr Støre på LO-kongressen 2025. Foto: Kirsten Lia, LOs Mediebank.
Det var nok av energiske delegater på LO-kongressen. Men med ett viktig unntak bar kongressvedtaka preg av politisk kraftløshet.
Unntaket er sjølsagt det gledelige vedtaket om full boikott av Israel og kravet om lovforbud mot investeringer. Et overveldende flertall på 240 mot 69 delegater overkjørte sekretariatets innstilling, der ikke en gang uttrykket «folkemord» var nevnt.
Det eneste aberet ved dette vedtaket er at LO gir Israel en frist til september til å avslutte okkupasjonen før Norge må ta initiativ til en internasjonal økonomisk boikott. Det er illusorisk at et ekspanderende Israel vil slutte okkupasjonen til høsten. Innen den tid er det et spørsmål hvor mange palestinere som fortsatt er i live.
Kraftløst om energi
Formuleringene i energi-avsnittet i handlingsplanen er like runde og vasne om energipolitikk som Aps og Sps Hurdalsplattform var, oppsummerer Nationens Eva Nordlund. Også den nyvalgte LO-lederen Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet, er diffus når det gjelder kraftpolitikken. Dette til tross for at representanter fra hennes eget forbund fremma en rekke forslag i tråd med Fellesforbundets motstand mot energipakka. Alle ble stemt ned. Vi får aldri vite om utfallet ville blitt annerledes hvis ikke Jørn Eggum var blitt satt ut av spill som påtroppende LO-leder bare få dager før kongressen.
Isteden ble det fatta uforpliktende vedtak som kan tøyes som det passer av Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre, av typen «LO mener det må være et mål at Norge gjenetablerer konkurransedyktige kraftpriser». Som om det lar seg gjøre uten frigjøring fra EUs energiunion.
Ikke en gang når det gjelder fornyelse av Danmarkskablene klarte kongressen å sette foten ned, og sier isteden at «erstatning av de to eldste danmarkskablene bør inngå i en helhetsvurdering knyttet til realisering av havvindparker med forbindelser til Norge og utlandet». Det er helt i tråd med Ap-regjeringa som til tross for sin påståtte motstand mot fornying av kablene, lar Statnett utrede nye kabeltraseer.
Kravet om nei til ACER og veto mot fjerde energimarkedspakke ble også avvist. Sånn sett er kongressen et tilbakeskritt fra den gangen et samla LO i 2018 sa nei til den tredje energimarkedspakka fra EU, og slett ikke ville høre snakk om den fjerde.
Kompromiss om AFP
Alle er enige om at dagens Avtalefesta pensjon (AFP) har mange smutthull og et regelverk som gjør at mange mister retten til AFP. Det er også stor forskjell mellom privat og offentlig AFP. Du har ikke kunnet ta med deg opptjente rettigheter fra den ene til den andre når du bytter jobb. Dette er et stort problem for blant annet helsearbeidere i Fagforbundet når for eksempel sjukehjem vekselvis blir drevet av kommunen og private velferdsprofitører. Fellesforbundet frykter på sin side ei utvanna ordning der AFP-potten smøres tynt utover, slik at det blir smalhans for alle.
Tilsynelatende ble det oppnådd et brukbart kompromiss. Du skal få full AFP hvis du har 18 års opptjening i en AFP-bedrift (dvs. med tariffavtale) og sju av dem etter fylte femti år. Også uføre skal få opptjeningsår med AFP.
Tetting av høl er bra. I årevis har Norsk Industri og Fellesforbundet skjøvet AFP-spørsmålet foran seg. Men det gjenstår å se hvordan denne ordninga ser ut til slutt. Den avhenger dessuten av at staten fortsetter å betale sin tredjedel inn til ordninga, og at NHO ikke setter seg på bakbeina. Det er bedriftene som betaler inn resten, og NHO har lenge jamra seg over at ordninga er for dyr allerede slik den er nå.
Kronerulling for sosialdemokratiet
Ap fikk med seg ikke mindre enn 20 millioner kroner til bruk i høstens valgkamp. SV fikk seks millioner. Innstillinga var tre millioner til Senterpartiet og null til Rødt. Etter mye hyl og skrik om sikring av et «rødgrønt flertall», fikk Rødt halvannen million. På Senterpartiets bekostning.
Så kan alle fagorganiserte spørre seg hvor valgløftene tok veien etter den rødgrønne storseieren i 2021.
