15. februar i år ble de såkalte lokale forhandlingene i staten, og dermed er det merkeligste hovedtariffoppgjøret i staten noen gang, hovedoppgjøret 2024 sluttført. Dette skulle bli hovedoppgjøret som knuste det kollektive lønnssystemet i staten. I lang tid har Akademikerne arbeidet for å fjerne systemet. De siste årene har de også fått med seg UNIO på laget. I årets oppgjør foreslo også statens forhandlere å fjerne de fleste kollektive elementene fra tariffavtalen, deriblant lønnstabellen. Dette ble ikke engang forsøkt smurt med et skikkelig lønnstillegg. Det generelle tillegget som ble gitt var på 0,75 prosent. Mye mindre enn alle andre oppgjør. Dette tilbudet aksepterte både LO stat og YS stat.
Akademikerne og UNIO gikk til streik fordi de ikke ville på samme avtale som LO/YS. Dels fordi de ikke vil ha noe generelt tillegg, og dels fordi at de ikke skulle forhandle med utgangspunkt i samme lønnsmasse som de andre. En streik for å fjerne streikeretten på lønn!
Uravstemning ga nei
LO Stat fikk klar marsjordre fra statsråden og LO-lederen om å akseptere forslaget. LO Stat valgte derfor å overkjøre NTL i forhandlingsutvalget. Men, de måtte gjennomføre uravstemning. For at denne er gyldig, må 2/3 av medlemmene som omfattes av avtalen stemme, eller et absolutt flertall må ha stemt enten ja eller nei. Begge disse kriteriene er soleklart oppfylt. LOs medlemmer i staten stemte nei med stort flertall.
LO stat måtte finne en måte de kunne annullere uravstemninga på. De fant på et helt utrolig stunt om å sende oppgjøret videre til frivillig lønnsnemnd! Dette kreative stuntet viser at LO Stat hadde bestemt seg for å lystre statsråden og Peggy, uansett hva medlemmene mener. Når et så stort flertall tilsidesettes, betyr det fullstendig overkjøring av medlemsdemokratiet. Det viser de svarteste sidene ved det fagligpolitiske samarbeidet. Arbeiderpartiet står sterkt i ledelsessjiktene i staten. Det er dette sjiktet Arbeiderpartiet ivaretar. Avtaleutkastet LO og YS godtok, og som LOs medlemmer stemte ned, skal ha 90 prosent tekstlikhet med Akademikernes avtale.
Reallønnstap for mange
Antakelig satset LO Stat på at Rikslønnsnemnda dermed ville tvinge Akademikerne og UNIO på avtalen LO Stat aksepterte, og også det som var «arbeidsgivers siste tilbud», som nemnda ofte ender opp med å støtte. Rikslønnsnemnda valgte imidlertid å gi Akademikerne og UNIO medhold slik at disse beholder sin avtale!
LO og YS måtte derimot ta til takke med statens siste tilbud. Nesten all lønn fordeles lokalt uten streikerett, bortsett fra et sentralt tillegg på 0,75 prosent. Dette gir utvilsomt et til dels stort reallønnstap for mange. Kunne dette egentlig gått verre?
Artikkel fra Revolusjon nr. 66, våren 2025.
