Lenins mer enn hundre år gamle skrifter om første verdenskrig er høyst aktuelle for krigen som nå pågår i Ukraina.
«Nesten alle innrømmer at den nåværende krigen er en imperialistisk krig, men som oftest forvrenger de dette begrepet, eller de bruker det bare på den ene parten, eller de lar det skinne igjennom at det likevel er mulig at denne krigen har et borgerlig progressivt, nasjonalt frigjørende innhold», skriver Lenin. Det er lett å gjenkjenne argumentene fra dem som vil forlenge krigen i Ukraina, enten de kommer fra høyre eller fra «venstre»sida.
Belgia og Ukraina
I 1914 invaderte Tyskland det langt mindre og svakere Belgia. Om vi bytter ut Lenins beskrivelse av Tyskland og Belgia med henholdsvis Russland og Ukraina, blir parallellen tydelig. «De tyske imperialistene har skamløst krenket Belgias nøytralitet, som de krigførende stater har gjort det alltid og over alt, idet de om nødvendig, trampet på alle traktater og forpliktelser», skriver Lenin. Og han fortsetter: «La oss anta at alle stater som er interessert i respekt for de mellomfolkelige avtaler, hadde erklært krig mot Tyskland og krevd at det skulle trekke seg ut av Belgia og gi landet erstatning. I så fall ville sosialistene selvsagt sympatisere med Tysklands fiender. Men saken er nettopp den at tremakts- (firemakts-)ententen ikke fører krigen for Belgias skyld: dette er en velkjent sak som bare hyklere prøver å legge skjul på.»
Alle kriger er ulike, men felles for Belgia og Ukraina var og er at begge er imperialistiske land, om enn svakere enn andre samtidige stormakter, og begge var offisielt nøytrale før krigshandlingene var et faktum. Staten som angripes, har rettferdigheten og folkeretten på sin side. Samtidig er krigen «en fortsettelse av politikken til 'stormaktene' og hovedklassene innenfor dem». Når det angrepne landet klynger seg til andre stormakter, ender det opp som en krigsskueplass for de mektigste imperialistenes rivalisering.
Et øvingsfelt for ekspansjon
Når NATO-alliansen pumper inn våpen til Ukraina, gjør de det ikke for Ukrainas skyld. Ukraina er et øvingsfelt for moderne krigføring og et profittbonansa for våpenindustrien i USA, NATO og Norge. De lar ukrainerne blø i krig mot den russiske imperialismen fordi de sjøl vil sikre seg Ukrainas ressurser og territorium, men helst uten en fullskala krig mellom NATO og Russland.
Når både Russland og Ukraina er tilstrekkelig krigstrøtte, etter kanskje en kvart million drepte, vil NATO og EU «gjenoppbygge» et sønderskutt Ukraina på vilkår diktert av den vestlige imperialismen. Ikke som gammeldags koloni, men som en østlig provins av Den europeiske union. Og mens Russland er påført store tap, men kan påberope seg å ha «vunnet» noen kvadratkilometer i Donbas, har vestmaktene knapt mistet en eneste soldat.