Hendene vekk fra Jemen!

Luftangrepet mot Jemen er brudd på internasjonal lov og en aggresjonshandling!

Saudi-Arabia er USA-imperialismens forlenga arm i Midtøsten, som nå har gått løs på Jemen og slakter arabere i navnet til arabere. Det skriver de iranske marxist-leninistene i denne uttalelsen.

Onsdag 25. mars fikk Saudi Arabia grønt lys av de amerikanske imperialistene og med støtte fra stater som Jordan, Kuwait, Bahrain, De forente arabiske emirater, Qatar … til å starte bombardementet av flere byer, flyplasser og militærbaser kontrollert av sjiamuslimske Houthi (Zaidi) under navnet Operation Decisive Storm. Påskuddet var at det var nødvendig å hindre framrykkinga til «sjiamuslimske terrorister».

Obama-administrasjonen har åpent støttet invasjonen av Jemen, og har annonsert at USA vil stille sine satellittdata og etterretningstjenester til rådighet for Saudi-Arabia. Det nøyaktige tallet på omkomne er ennå ikke kjent, men rapporter tyder på at de fleste av de drepte er sivile. Mange offentlige bygninger er ødelagt og tusenvis av mennesker har forlatt hjemmene sine og har søkt tilflukt i omkringliggende landsbyer. Disse kriminelle og aggressive handlinger er i strid med folkeretten og FN-charteret, men blir støttet av regjeringene i Tyrkia, Egypt, Pakistan og i det stille av EU.

Medlemslandene i Gulfstatenes samarbeidsråd (GCC) deltar i denne aggresjonen. En vedvarende krig mot Jemen vil sikkert føre til konflikter mellom GCC-medlemmene, særlig når det blir en utmattelseskrig. På møtet i Den arabiske liga fordømte Irak invasjonen av Jemen, Syria var ikke til stede, og Jemen hadde ikke noen delegasjon på møtet unntatt Saudi-marionetten Mansour Hadi. Saudi-Arabia var ikke i stand til å innkalle den «syriske opposisjonen» til dette møtet.

De sentrale spørsmålene er: Hva er årsaken til bombinga av Jemen, hva slags politiske og økonomiske mål ligger bak og hva blir de internasjonale og regionale ringvirkningene?

For det første grenser Jemen til Saudi-Arabia i nord og Oman i øst. Den jemenittiske regjeringen styrer stredet Bab el-Mandab. Denne vannveien brukes til internasjonal transport av energi, spesielt olje og gass og andre produkter, fra Midtøsten og Fjerne Østen til europeiske land. Stredet Bab el-Mandab er et av de viktigste internasjonale vassdraga og er forbundet med Rødehavet og Suezkanalen. Kontrollen med denne strategiske vannveien er svært viktig for den amerikanske imperialismen. Flere amerikanske militærbaser tvers over stredet som ligger til Afrikas Horn (Djibouti), understreker stredets strategiske betydning.

For det andre har de amerikanske imperialistene blandet seg inn i Jemen i mange år, de har bombet byen og bygda slum, de har drept hundrevis av uskyldige menn, kvinner og barn ved hjelp av ubemannede luftfartøy (droner). Ikke bare klarte de ikke å bringe situasjonen under kontroll, de har også i økende grad avlet sinne og avsky mot sin aggressive politikk og politikken til Saudi-Arabia. USA har brukt all sin makt for å sikre eksport av energiressurser, for å gi sikkerhet for oljeselskapene, for å forsvare dollarens verdi og for å sikre sine langsiktige interesser i Saudi-Arabia. Men til tross for alle disse tiltakene lyktes ikke denne politikken, og en sekterisk konflikt og usikkerhet og ustabilitet i Jemen har fortsatt. Al-Qaida og ISIS, som er styrket av USA i Syria og Irak og Libanon, er de som ønsker å ta makta i Jemen og er stridende motpart til Houthi-militsen, en bevegelse som har mange sunni-individer i sine rekker og som har betydelig innflytelse i samfunnet.

ISIS har gjentatte ganger uttalt at Houthi-bevegelsen er dens viktigste fiende og må ødelegges. USA og Saudi-Arabia har felles interesse med ISIS i å knuse Houthi-bevegelsen. Den siste eksplosjonen i en moské i Sana'a som drepte mer enn 140 sivile er en av de kriminelle handlingene begått av ISIS og al-Qaida i Jemen. Denne erfaringen viser igjen at imperialistene og reaksjonære bare er imot islamistiske krefter som ikke tjener dem. Mens imperialistene fremmer islamofobi i sine land, er de allierte av ISIS og al-Qaida i Irak og Syria og Jemen.

For det tredje er nesten førti prosent av Jemens 23 millioner sjiaer som har blitt diskriminert av Saudi-arabia og den jemenittiske sunni-regjeringa. Saudi-Arabia ser på Jemen som sin bakgård og griper egenrådig inn i landets indre anliggender. I de siste tiårene, etter ødeleggelsen av Den demokratiske republikken Jemen, er alle regimer som har kommet til makta i Jemen installert eller støttet av Saudi-Arabia. Saudi-Arabia bombarderte Houthi-treningsleire i 2009 for å drepe lederne i bevegelsen. Denne handlingen svekket ikke bevegelsen. Isteden styrket den sin sosiale popularitet og sin motstand mot USA og Saudi-Arabia. Det saudiske kongedømmet har brukt hundrevis av millioner av dollar for å sette opp leirer i Jemen, det har trent opp og bevæpnet sunnistammene i den sør-østlige regionen, og har fremmet anarki og motsetninger i Jemen. Saudi-Arabia er den viktigste årsaken til uroen i Jemen. Kongedømmet Saudi-Arabia er kort sagt USA-imperialismens forlenga arm i Midtøsten, som slakter arabere i navnet til araberne.

For det fjerde er Houthi-bevegelsen, som inkluderer mange sunnimuslimer, og det sjiamuslimske opprøret i Jemen ikke skapt av regimet i Den islamske republikken Iran, slik som opprøret og protestbevegelsen i Bahrain heller ikke har blitt skapt av den islamske republikken Iran. De amerikanske imperialistene og deres allierte stempler regimet i Iran som årsaken til nasjonale opprør i Libanon, Palestina, Jemen, Bahrain, Syria, … for å legitimere sine ulovlige militære aggresjoner og rettferdiggjøre sin politiske og militære dominans over disse landene. De nasjonale opprørene i disse landene har røtter i urettferdighet som er påtvunget folket av indre og ytre krefter. Selvsagt har regimet i Den islamske republikken Iran egne konkrete politiske og ideologiske mål i sin støtte til bevegelser i Jemen eller andre steder, på samme måte som USA og Israel har. Man kan ikke avgjøre naturen til en sosial bevegelse i et land utelukkende på bakgrunn av hvem som «støtter» den fra utlandet. Protestbevegelsen i Iran i 2009 var verken pro-USA eller pro-Israel selv om det ble støttet av media i disse landene, selv om agenter for fløyelsrevolusjonen prøvde å infiltrere bevegelsen og gripe ledelsen. Bevegelsene i Palestina, Libanon, Bahrain, og motstandsbevegelsen i Syria er støttet av regimet i Den islamske republikken Iran, men de var ikke og er ikke kontrollert av regimet i Iran. Dette er bare bevegelser med et progressivt innhold. De importerte utenlandske terroristene sitt statskupp i Libya ble støttet fullt ut av den islamske republikken Iran, men det var fullstendig reaksjonært.

De politiske, økonomiske og sosiale kilder til de skarpe motsetningene i Jemen og fremveksten av Houthi-bevegelsen som tok makten i Sanaa er å finne i sosial ulikhet, i den nyliberale politikken diktert av IMF, i den skammelige og forkastelige amerikanske og saudiske innblandinga i Jemens indre anliggender. Folket i Jemen har sluttet opp om Houthi-bevegelsen på grunn av dens politiske standpunkt mot saudi-arabisk og imperialistisk dominans og ikke på grunn av religiøs tro. Olje er den største naturrikdommen i Jemen, men en stor del av befolkningen lever i absolutt fattigdom. Arbeidsløsheten er på 40 prosent, over 50 % blant de unge, gapet mellom de som har og de som ikke har er enorm, fattigdom og sult og mangel på helsetjenester er utbredt. Houthi-ene sin fordømmelse av jemenittiske myndigheter for fjerning av drivstoffsubsidier, hadde stor appell blant de fattige massene. Det er disse sosiale forholdene som har tvunget befolkningen til å reise seg og å slutte opp om Houthi-bevegelsen.

Det faktum at Saudi-Arabia truet og satte politisk og økonomisk press på muslimske land og EU for å slutte seg til koalisjonen mot Jemen, indikerer at Saudi-regimet er desperat. Saudi-regimet har søkt og fått støtte selv fra morderne i Islamsk Stat (IS). Tyrkia, som har sine egne ambisjoner i regionen, stilte seg side om side med IS og Saudi-Arabia. Det faktum at FN er taus om invasjonen av Jemen viser at internasjonale avtaler eller erklæringer og traktater ikke har noen verdi i disse maktenes øyne, selv om de er signert av flere dusin land. Det er makta som avgjør graden av troverdighet til en avtale. Gyldigheten av en traktat avhenger av om den har militær og maktpolitisk ryggdekning.

Den saudi-arabiske invasjonen av Jemen har skapt en eksplosiv situasjon i Midtøsten med uforutsigbare konsekvenser.

Arbeidets parti i Iran (Toufan) fordømmer på det sterkeste Saudi-Arabias luftangrep mot Jemen og anser det som en ren aggresjonshandling mot det jemenittiske folk.

Arbeidets parti i Iran fordømmer enhver framtidig bakkeinvasjon av Jemen. Vi fordømmer all innblanding i Jemens indre anliggender og mener at enhver politisk endring i Jemen utelukkende må bestemmes av folket i Jemen og i opposisjon til de utenlandske intervensjonsstyrkene.

Amerikanske imperialister og allierte: Hendene vekk fra Jemen!

Arbeidets parti i Iran (Toufan), april 2015.