Standup-komiker Dag Sørås åpnet møtet. Det var absolutt ett av de beste innleggene! Han klarte på morsomt vis å latterliggjøre krigernes argumenter – og vise det absurde i de mange 'begrunnelsene' for hvorfor Norge og USA er i landet.
– Krigens lydigste deltaker
Erling Borgen var som alltid krass og konsis i sitt innlegg. Han slo fast at Norge er Afghanistankrigens lydigste deltaker. Og at norske politikere og regjeringen har tenkt å bli i landet til siste slutt. Borgen minnet om at Jens Stoltenberg har sagt at uttrekning ikke betyr at man ikke skal være tilstede i Afghanistan. Opplæring av statens militære og politistyrker kan fortsatt være aktuelt etter at Norge til syvende og sist har trukket seg ut. Norske politikere vil ikke engang si at Norge er i krig. Borgen sammenlignet språkbruken med den som Sovjetunionen hadde da de kriget i Afghanistan. Det var den samme retorikken; hensynet til kvinner, til de fattige, infrastruktur osv.
– Okkupanter er aldri velkomne
Ni ganger har Stortinget vedtatt krigsbevilgninger, tilsammen 7,5 milliarder kroner. Etter å ha minnet om at i Afghanistan i dag dør en fjerdedel av barna før de er fem år, at 92% av verdens opium produseres her, at det er to millioner narkomane i Afghanistan, at det korrupte Kharzai-regimet har fraktet 20 milliarder ut av Afghanistan, avsluttet Borgen med å gi uttrykk for skuffelse over særlig SV i forhold til Afghanistan-krigen.
Sykepleier Merete Taksdal ga et godt bilde av dagliglivet i Afghanistan – og minnet om at landet og befolkningen har stor kompetanse på områder som i dag ikke blir tatt i bruk, f.eks. bygging av kanaler. Krigen hindrer det.
Afghanske Zahir, kjent fra kampen for asylrett og asylmarsjen, punkterte myten om at befolkningen i Afghanistan ønsker de utenlandske styrkene velkommen; det finnes ingen historiske eksempler på at okkupantene og de okkuperte har felles sak. Derfor kan heller ikke norske myndigheter bidra i positiv forstand når de er en del av okkupasjonshæren.
Frustrerte SV-ere
Gina Barstad sitter på Stortinget for SV. Hennes innlegg var stort sett oppramsing av hva SV har ment, og en ansvarsfraskrivelse i forhold til å gjøre noe konkret i forhold til norsk krigsdeltakelse. Hun var den som fikk kjørt seg mest i debatten etterpå. Den ene SV-eren etter den andre gikk opp og fortalte om sitt sinne og sin frustrasjon over at SV svelget krigskamelen for regjeringstaburetter.
Bjørnar Moxnes fra Rødt var den siste i panelet som fikk ordet. Heller ikke han fant grunn til å nevne at den afghanske motstandskampen er rettferdig og legitim. Han hadde hatt en sjanse til å angripe SV for sin unnfallenhet i krigsspørsmålet, men gjorde det ikke. Det er vel ikke så lett, når også Rødt ser på seg selv som en garantist for fortsatt «rød-grønn regjering».
Flere i salen ønsket mer aktivisme i kampen mot Afghanistan-krigen enn det som Fredsinitiativet får til.
