Samfunnseliten og kommentariatet er plutselig opptatt av å slippe utlendinger fra fjerne himmelstrøk inn i Kongeriket. Det gjelder naturligvis ikke hvem som helst, bare afghanere som har gått i okkupantmaktenes tjeneste og forrådt eget land og folk.
«Uten deres assistanse ville den internasjonale innsatsen i Afghanistan ha støtt på nærmest uoverstigelige hindringer», som Aftenposten helt riktig skriver på lederplass den 5. desember. Etter elleve år har rett nok disse hindringene – afghanernes innbitte motstandskamp – blitt såpass uoverstigelige at USA, ISAF og Norge er tvunget til en gradvis tilbaketrekking. Og dermed brenner det under beina på de som har løpt ærender for norske og andre okkupantstyrker.
Hele det politiske Stortings-Norge er samstemte i at disse folkene må få gå foran i asyl- og flyktningekøen. – Dette er folk som har stilt opp for Norge og bidratt til å sikre norske interesser med fare for sine egne liv, som Høyres Ivar Kristiansen er uforsiktig nok til å si. Også Fremskrittspartiets Jan Arne Ellingsen, mindre kjent for å ønske innvandrere fra Asia velkommen, mener at Norge når det gjelder akkurat denne gruppen må være «litt rundhåndet».
Flere hundre tusen nordmenn var involvert i tyskerarbeid i okkupasjonsåra 1940-45. De fleste var frivillige, noen ble tvangsutskrevet. Vi ser sjølsagt ikke bort fra at noen afghanske tolker og reinholdere er blitt truet på livet av okkupasjonsstyrkene fra Norge og andre NATO-land, og derfor ikke har hatt annet valg enn å samarbeide med de utenlandske bandittene som har hærtatt landet deres. Men hovedtyngden har nok forrådt landet sitt for dollar.
For disse føler det offisielle Norge et stort ansvar, noe som imidlertid har lite med alminnelig humanisme å gjøre. Det har å gjøre med hva slags politiske signaler som blir sendt til potensielle kollaboratører når Norge går til krig neste gang. For eksempel mot Syria. Overløpere som går i «vår» tjeneste må føle seg noenlunde trygge på at Norge er en tilfluktshavn i tilfelle NATO-strategenes planer om regimeendring slår feil. Slik er den imperialistiske moralens logikk.
På bakrommet diskuterer statsrådene. Forsvars- og Utenriksdepartementet vil nok insistere på at stabeisene i Justis bøyer av, sjøl om Grete Faremo får enda større problemer med å forklare rettferdigheten i den ellers så rigide norske innvandringspolitikken. Flyktningebarn som har oppholdt seg her til lands i årevis kastes ut av UDI på sin 18-årsdag, mens løperen rulles ut for ryggesløse forrædere som tilbyr tjenester til den norske imperialismen.
Virkelige politiske flyktninger og asylanter, det vil ikke Norge ha. Spyttslikkere som gir norsk imperialisme «assistanse» forholder det seg annerledes med.
