Denne typen karikaturer skiller seg ikke vesentlig fra tegninger av den sleske, pengegriske jøden som var typisk for trettitallets fascisme og nazisme. De aller fleste er enige i at den slags rasistisk hets mot jøder er avskyelig og uakseptabelt. Men ifølge liberalerne må muslimer tåle såpass.
Dagbladets forside er den siste i en lang rekke av provokasjoner mot islamske religiøse symboler, oppslag som er blottet for nyhetsverdi. Hensikten er utelukkende å framprovosere motreaksjoner fra de muslimske miljøene, som er lei av å bli tråkka på. Når den forutsigbare reaksjonen kommer, er banen åpen for Siv Jensen og Fremskrittspartiet og diverse «liberalere» som hyller «ytringsfriheten» og advarer mot islamisering (!). Dette «prinsipielle» forsvaret av ytringsfriheten er imidlertid ikke mer prinsipielt enn at muslimer som bruker nettopp ytringsfriheten til å markere sin protest, i neste runde blir mistenkeliggjort for at de gjør bruk av den!
De reaksjonære kreftene oppnår på denne måten å piske opp de rasistiske strømningene og bidrar i enda større grad til å gjøre religion til sammensveisende faktor for ulike grupper av første-, annen- og tredjegenerasjons innvandrere med overveiende muslimsk bakgrunn. Den underliggende hensikten er å bremse integreringa og utvikling av klassesolidaritet og kampfellesskap, ved at «kulturforskjeller» og religion blir blåst opp til overordna motsetninger i samfunnet.
Dette er et kriseforebyggende tiltak fra kapitalen, som vet at kommende nedskjæringer og voksende arbeidsløshet kan føre til sosial uro og klassekonfrontasjoner. Da gjelder det å puste til enhver motsetning og enhver fordom som kan hindre at arbeidsfolk fra alle kulturer og alle nasjonaliteter forener seg til kamp mot den virkelige fienden: kapitalen og dens propagandister.
Over det meste av Europa pågår en hissig kampanje for å forby symboler som den herskende klassen oppfatter som farlige og uønska. Kampanjen er spesifikt rettet mot to i utgangspunktet vidt forskjellige og motstridende ideologiske retninger: islam og kommunisme. Kapitalen hater sosialistiske og kommunistiske symboler, og har gått til det skritt å forby dem i land som Litauen, Polen og Tsjekkia – der det nå gjøres forsøk på å bannlyse partier som har programfestet at de vil avskaffe markedskapitalismen.
I Frankrike, Tyrkia, Danmark og en rekke andre land er bruk av religiøse hodeplagg gjenstand for forbud og fordømmelse. Med jevne mellomrom blusser den samme debatten opp her til lands. I praksis er denne forbudskampanjen rettet mot islam. Det skyldes islams mobiliserende rolle i de arabiske og sentralasiatiske folkenes rettferdige kamp mot sionismen og imperialismens kriger, undertrykking og okkupasjon.
Kommunister er ateister og vil aldri avstå fra religionskritikk. Men ei kritisk holdning til religion må aldri forveksles med forhåning av menneskers tro og religiøsitet. Sjøl om flertallet blant norske arbeidsfolk har et avslappet eller agnostisk forhold til religion, så består klassen av folk fra alle mulige trosretninger. Gjensidig respekt for religiøse skikker og symboler er en forutsetning for at kapitalen ikke lykkes med å sette arbeidsfolk opp mot hverandre – og for at vi forener klassens krefter imot dem som utbytter oss, imot dem som prøver å fravriste oss rettigheter vi har oppnådd, imot dem som fører oss ut i imperialistiske kriger, imot dem som håner og hetser våre symboler og erfaringer.
