Oppskrift for å gjenvinne kontrollen over krafta

Det eksisterer ingen kraftkrise, men ei priskrise. Krafteksporten går så det suser mens vi importerer priser på opptil 13 kroner kWh – eller mer. Folk fryser og arbeidsplasser ryker når bedrifter går konkurs, særlig i de mest eksponerte prisområdene i Sør-Norge.

Årsaken? Energiloven i kombinasjon med energipakker fra EU som definerer samfunnsviktig strøm som en handelsvare og ikke som samfunnsnødvendig infrastruktur.

Makthaverne og media juger om at det enten er umulig eller farlig å ta tilbake nasjonal kontroll over strømmen og strømprisen. Det er verken umulig eller farlig. Det hele handler om å ta politisk grep ved at Energiloven skrives om og at Norge trekkes ut av EUs energiunion.

Ifølge det regjeringsoppnevnte Strømprisutvalgets egen rapport er dette gjennomførbart, sannsynligvis også uten at det bryter med EØS-avtalen, i hvert fall i første omgang.

Ettersom regjeringa og politikerne er handlingslamma, har vi laget en handlingsplan. Helt gratis, uten å kreve en eneste million i konsulenthonorar.

Vår oppskrift er som følger:

• Norge varsler at vetoretten vil brukes mot EUs fjerde energimarkedspakke.
• Energiloven skrives om slik at strøm omklassifiseres til et nødvendighetsgode på linje med andre nødvendighetsgoder som ikke er underlagt markedsreglene, som vann og avløp. Alle referanser i loven til EUs energiregelverk og EØS-avtalen fjernes.
• Lovendringene kunngjøres for EFTA-partnerne og EØS-komiteen i samsvar med prosedyren i avtalens artikler 97 og 102 m.fl. Norge kan dermed «parkere» de fleste direktivene og forordningene i energivedlegget til EØS-avtalen om elektrisitet som følger av tredje energimarkedspakke. Det ligger som et premiss i EØS at «EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning» når det oppstår uenighet. Det vil EU garantert «bestrebe seg på», ettersom den livsviktige gasseksporten til EU også delvis er regulert av energivedlegget til EØS-avtalen.

• Det «uavhengige» ACER-organet Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) blir direkte underlagt norsk forvaltning og politisk kontroll. (I dag er RME helt fristilt og forholder seg bare til EUs energiregelverk og ACER gjennom EØS-politiet ESA.)
• Børsomsetning av kraft til innenlandsk bruk forbys.
• Kommersielle strømleverandørselskaper avvikles og forbys.
• Statkraft omorganiseres slik at selskapets formål er å levere sikker kraft i Norge, ikke utenlandsinvesteringer og finansiell kraftspekulasjon. Tradervirksomheten med tilhørende millionbonuser opphører.
• Nettselskaper og lokale kraftverk organisert som aksjeselskaper deprivatiseres eller gjøres om til samvirkebedrifter (SA).
• Statkraft, kommunale og regionale elektrisitetsverk skal forsyne husstander og industri med strøm til kostpris (12 øre kWh) pluss påslag, i samarbeid med Statnett.
• Innbyggerne betaler en strømpris og nettleie fastsatt av staten og/eller kommunen etter årlige politiske vedtak.
• Standard strømtariff på rimelig normalt forbruk skal ikke overstige 50 øre/kWh.
• En «luksustariff» for høyt forbruk kan settes til maksimalt kr 1/kWh.
• Elektrisitet til husholdninger fritas for merverdiavgift.
• Fornuftig forvaltning av ressursene. Meningsløse planer for elektrifisering av sokkelen, kryptofabrikker o.l. stjeler av kraftoverskuddet og reverseres.
• Nettutviklingsplaner skal prioritere svakheter i sentralnettet og regionale nett, ikke nye tilførselslinjer til og fra utlandet.
• Eksisterende vindmølleparker i privat eie må levere strøm til samme pris som offentlig eide kraftverk. Offentlige subsidier til slike anlegg bortfaller.
• Minst 70 prosent av nasjonale kraftreserver skal til enhver tid være tilgjengelig for landets egne behov (i EUs energiregelverk er forholdet motsatt).
• Nedtapping av magasiner for eksport er bare tillatt når dette er nødvendig for å avhjelpe alvorlig strømmangel i våre nærmeste naboland.
• Avtaler om strømutveksling med naboland skjer som hovedregel i form av clearing-avtaler, dvs. bytte av volumer uavhengig av børs. Eksisterende avtaler reforhandles i tråd med dette.
• All import og eksport av strøm må være strengt regulert og godkjent av staten gjennom Statnett.
• Eksisterende utenlandskabler skal ha mål om balanse mellom eksport og import over tid for å avverge tapping av egne ressurser.
• De bilaterale kabelavtalene med Tyskland og Storbritannia reforhandles i tråd med dette.
• Strømutveksling med utlandet som ikke lar seg gjennomføre i form av volumbytte, skal være til gjensidig fordel basert på langtidskontrakter.
• I tilfeller der eksporten over tid ikke likevel lar seg balansere ved volumbytte, går eventuelle flaskehalsinntekter til å utligne mulig priseffekt og til å senke nettleia.
• Fornyelse av Danmarkskablene Skagerrak 1 og 2 er uaktuelt før kraftutvekslinga skjer til gjensidig fordel.
• Ingen nye utenlandskabler bygges uten konsekvensutredet energimangel i Norge eller et av våre naboland.

Disse tiltakene er fullt ut gjennomførbare også under kapitalistiske samfunnsforhold. Mange av dem ligner systemet slik det var før Energiloven av 1990 og før innføring av EUs tredje energimarkedspakke i 2018 forvandlet strøm fra å være samfunnsgode til å bli en markedsvare på europeisk børs.