Illustrasjonsfoto: Designer Coleman, Pixabay
Fredsduen har rømt reiret etter at SV-landsmøtet la inn blå NATO-egg.
«For fred og nedrustning – Norge ut av NATO.» Disse orda var skrevet inn i fødselsattesten til SV-forgjengeren Sosialistisk Folkeparti i 1961, og har vært en del av avkommet SV’s arvemateriale. Nå har partiet manipulert sitt eget DNA, også formelt. «SV vil derfor arbeide for dette (et nordisk forsvarssamarbeid), framfor en norsk utmelding av Nato», lyder landsmøtevedtaket om partiets sikkerhetspolitikk. Et betydelig mindretall stemte imot.
Det siste Audun Lysbakken gjorde som partileder var å lede SV «ut av ødemarken og inn i NATO», oppsummerer Aftenpostens Andreas Slettholm.
NATO-mediene er sjølsagt strålende fornøyde. Det har de all grunn til å være. SV, et parti grunnlagt på NATO-motstand, har nå sluttført glideflukten inn i NATO-rekkene som starta allerede med NATO-bombinga av Jugoslavia i 1998. SVs utenrikspolitiske talsmann Erik Solheim pekte ut kursen allerede da. Dessverre har historia sannet våre ord fra den gang:
«Sannheten er at SVs «kritiske» holdning til imperialismen, til NATO og til USA, i realiteten bare har gyldighet i perioder når de imperialistiske motsetningene ikke framstår som akutte. I hvert fall for Erik Solheim, som tross alt er partiets utenrikspolitiske talsmann. Hver eneste gang det virkelig gjelder, kjenner Solheim sin plass ved de reaksjonæres bord.»
Siden har det gått slag i slag, via Afghanistan og Libya. Men programformuleringen om utmelding av NATO har fått ligge i fred som trøstekaramell for SVs kjernevelgere. Fram til nå.
Samling av Norden under USA sin pisk
Argumentasjonen fra Lysbakken, med støtte fra SV-veteraner som Stein Ørnhøi, er at et nordisk forsvarssamarbeid nå kan og må realiseres – innafor NATO!
– Endelig kan Norden samles. Nå gjelder det å sørge for at vi blir avhengig av hverandre, i stedet for bare å bli avhengig av USA, sa Lysbakken i sin avskjedstale.
Neste skritt, hvis SV har tenkt å være konsekvente, er at det samme Norden nå bare kan samles innafor EØS, og da helst innafor EU. Kan vi regne med at EØS-motstanden hives over bord ved neste landsmøte, slik Oslo SV allerede vil?
Audun Lysbakken og påtroppende partileder Kirsti Bergstø forsikrer om at SVs sjel ikke er endret. En psykiater ville nok si at en langvarig psykose nå har utviklet seg til multippel personlighetsforstyrrelse. Våpenkappløperne i Rødt-ledelsen viser at heller ikke dét partiet er noe alternativ for fredsforkjempere.
På et eller annet vis blir krigs- og NATO-motstandere nødt til å reorganisere seg og bygge nye allianser, især dersom kampen mot NATO og krigspolitikken skal få et parlamentarisk talerør.
