XVIII. Organiseringen av understøttelse.
Spørsmålet om understøttelse under en streik spiller en meget stor rolle. Da de reformistiske forbund saboterer bevegelsen og ofte erklærer en utbrutt streik ulovlig for ikke å behøve å yte de streikende noen understøttelse, og da de uorganiserte blir ringeaktet av reformistene og støtt vekk samtidig med at man nekter dem enhver hjelp, består den faglige opposisjonens og streikeledelsens oppgave i å samle den størst mulige mengde av midler for å yte hjelp til de streikende og lockoutede arbeidere.
I den anledning er det nødvendig:
- Å forlange av forbundet at det skal betale understøttelse til enhver som streiker eller som er med i streik eller lockout.
- Å forlange av forbundet at det stiller en bestemt sum til rådighet for understøttelse av de uorganiserte.
- Det må foranstaltes særlige pengeinnsamlinger blant arbeidere over hele landet for å understøtte såvel de organiserte som de uorganiserte.
- Til dette arbeidet må man trekke inn Den Internasjonale Arbeiderhjelp (IAH) som under økonomiske kamper skal fungere som hjelpeorganisasjon. I land med en selvstendig revolusjonær fagbevegelse er det de revolusjonære forbundenes oppgave å understøtte de streikende. Ved gjennomførelsen av denne oppgave skal man også ta til hjelp de lokale organisasjoner IAH.
- Særlig oppmerksomhet må vies bruken av kooperasjonen under økonomiske konflikter. I den forbindelse er det likevel nødvendig å bryte motstanden fra de kooperative byråkratenes side som mener at lockouter og streiker er noe som ikke angår dem.
- I kommunene og parlamentene må det reises krav om understøttelse til de arbeiderne som deltar i kampen (lockout eller streik) og til deres familier.
Disse kravene må på den mest mulig virksomme måte understøttes gjennom delegasjoner og demonstrasjoner av de kjempende.