Skuddsalvene som ble avfyrt mot den jødiske synagogen i Oslo natt til 17. september var en feig og kriminell handling av fascistisk type. Ugjerninga er unisont fordømt av alle politiske og religiøse miljøer, herunder Islamsk Råd. Politiet hevder at de har tatt gjerningsmennene, hvorav minst en er et kjent kriminelt gjengmedlem. Under fengslingsmøtet overrasket politiet derfor retten med å utvide siktelsen til å omfatte angivelige planlegging av terror: nærmere bestemt planer om å sprenge den israelske og amerikanske ambassaden.

De siktedes forsvarere mener at politiet har en syltynn sak. PST har drevet omfattende elektronisk spaning og avlytting av de mistenkte over lengre tid, noe politiet fikk adgang til da «nye etterforskningsmetoder for å forhindre alvorlig organisert kriminalitet og terror» trådte i kraft 5. august 2005. Dette reiser spørsmålet om hvorfor politiet i så fall ikke avverget skytinga mot synagogen før den fant sted?

Det mosaiske trossamfunnet hadde lenge hevdet at de følte seg utsatt og ville ha økt sikring av synagogen. Den 10. august, to dager etter politiets avlytting av de påstått konkrete attentatplanene, avviste PST-sjef Jørn Holme å oppgradere ‘trusselnivået’ i Norge, som da var lavt. Var angrepet som skjedde beint fram ønskelig, fordi alle og enhver uten videre skulle forstå politiets behov for å bruke de utvida fullmaktene sine – og dermed terrorlovenes «nødvendighet»?

Iallfall er §147 a (terrorparagrafen) nå hentet fram, og kan prøves ut i praksis av PST og politiadvokatene.  Utfallet vites ikke når dette skrives.Terrorparagrafen ble fremmet av tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V). Den var nærmest en avskrift av EUs terrorlover (se Revolusjon nr 24 ). Forslaget som Stortinget vedtok ble noe moderert etter omfattende kritikk, men er fortsatt en gummiparagraf som kan brukes til det meste: «Det kan også anses som terror når en handling tar sikte på å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, eller å skape alvorlig frykt i en befolkning.»

I en gitt situasjon, med en tilstrekkelig ekstrem juridisk tolkning, vil endog den vesle kommentaren du nå leser kunne rammes av dette: Med disse linjene ønsker vi jo både å «forstyrre» terrorlovenes funksjon og praktisering, og – i den grad noen hører på oss – mener vi at befolkningen bør føle frykt for disse lovene (altså «skaper vi frykt»). Vi mener jamvel at befolkningen bør omsette denne frykten i handling for å få loven vekk!


Dørum har siden sagt at han er glad for at hans forslag ikke gikk igjennom på alle punkter(!). Også Unge Venstre har kommet på bedre tanker . UV «mener den internasjonale kampen mot terror har vært mislykket, fordi enkeltmenneskets frihet og integritet de siste fem årene har lidd det ene nederlaget etter det andre. I tillegg er det mer terrorisme i dag enn for fem år siden.» Derfor vil UV «fjerne de tiltakene som er uforenlig med personvernet og rettssikkerheten».

Den erkjennelsen burde ha kommet litt før. Nå er det kanskje for seint. Det eneste som er sikkert med terrorlovene, er at de vil bli brukt som undertrykkende klasselover og at de vil føre til en serie justismord og rettsskandaler. Det er bare å se til USA, England og Danmark.

Fra Revolusjon nr 33

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.