Kystfiskerne er med god grunn skremt av den nye kosten Lisbeth Berg-Hansen, tidligere visedirektør i NHO og Røkke-alliert fiskeoppdretter. Kvotesystemet og havet som allmenning for de som lever ved kysten er ikke blitt tryggere, for å si det mildt. Og Martin Kolbergs «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen» er bytta ut med omfavnelse av NHO.
Arbeiderpartiets bulldozer i Justisdepartmentet på 90-tallet, Grete Faremo, satte den gang skrekk i asylsøkere og flyktninger med feil hudfarge. Nå er hun plassert inn som ny krigsminister for å hjelpe USA med å få has på sotrøra i Afghanistan. Hun har bakgrunn som direktør eller styremedlem fra flere av kapitalens kommandohøyder, som Storebrand, Microsoft og Hydro. Og har dessuten vært medlem av den eksklusive klubben stiftet av Rockefeller og Kissinger, The Trilateral Commission (en avlegger av Bilderbergerne), som har som edelt formål å bidra til «tettere samarbeid» mellom USA, Japan og Europa.
Bilde fra Wikimedia commons. At SV ikke en gang har protestert mot at denne kloningen av Kristin Krohn Devold skal erobre Forsvarsdepartementet, burde få folk til å gispe. Men ingen reagerer lenger på SVs totale unnfallenhet. Det ble et pinlig opptrinn på TV2s Tabloid da proselytten Audun Lysbakken, SVs illrøde venstrealibi og påtroppende likestillingsminister, vred seg som en orm under Kristin Halvorsens strenge blikk og foran Siv Jensens skjeve flir for verken å bekrefte eller avkrefte at han var «marxist».
Den joviale, gamle hedmarkingen Sigbjørn Johnsen er hentet inn til finansdepartementet. Dette er mannen bak den grimme pensjonsreformen, som rammer de fleste andre enn tidligere stortingsrepresentanter og ministre. Her er det duket for mange skumle «reformer» presentert med tillitvekkende godflir og gjerne en god historie attåt. Særlig når avtroppende krigsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har fått Helsedepartementet som nytt øvingsfelt. Hvis Telemark Bataljon kunne gå amok på sjukehusene ville det sikkert hjelpe dramatisk på ventelistene.
Allerede ved regjeringsutnevnelsen vil vi tro at lettelsen hos de rødgrønne velgerne fra valgnatta er i ferd med å vike plass for angst og redsel for framtida. Med god grunn.
