Miljøpartiet de Grønne (MDG) har betydelig appell til mange unge, samt til rimelig velfødde intellektuelle bosatt i urbane sentrumsområder. Mange lever i den villfarelse at MDG er del av ei stadig mer diffus venstreside og har progressive trekk. Begge deler er dessverre feil.
«Klimaendringene er vår tids aller største trussel», sier Miljøpartiet de Grønne. Den logiske følgen av denne påstanden er nødvendigvis at krigsfaren, NATOs angrepskriger og angrepene på velferdsstaten er problemer av mindre betydning.
Dette blir da også bekreftet av MDGs politiske programerklæringer. Partiet er nemlig for norsk medlemskap i NATO, en krigsallianse som sverger til førstebruk av atomvåpen. MDG beroliger imidlertid med at partiet vil «jobbe for» at NATO avvikler denne strategien.
Dette er altså et parti som hevder å være i særklasse opptatt av miljøspørsmål. Sjøl ordinære feltøvelser fører til massive utslipp av gasser, olje, bly og andre tungmetaller. NATOs mange kriger har strødd utarmet uran ut over svære områder i land som Serbia, Afghanistan og Libya. Utarmet uran blir brukt i panserbrytende granater. Både som etterlatt ammunisjon og i oppbevart form utgjør utarmet uran en alvorlig radioaktiv og kjemisk helserisiko.
Formodentlig mener MDG at slikt bare er forbigående problemer, inntil stridsvognene er elektriske og utstyrt med laservåpen.
Åpner for «humanitære» NATO-kriger
Norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner må ifølge MDG normalt (vår uth.) være foranlediget av mandat fra FNs sikkerhetsråd. MDG utelukker slett ikke reine NATO-kriger «i en situasjon hvor en vetomakt blokkerer» for såkalt humanitær intervensjon.
I programmet står at De Grønne vil arbeide for «tilstrekkelig», forutsigbar og langsiktig finansiering av Forsvaret, samtidig som det nordiske forsvarssamarbeidet styrkes. Det å være for styrking av det nordiske forsvarssamarbeidet betyr i dagens situasjon ingenting annet enn å støtte opp om den offensive NATO-politikken for å innlemme Sverige og Finland i denne alliansen.
MDG er også dårlig kamuflerte EU-tilhengere. Dette skyldes ikke bare jubelen over EUs «grønne» forsøk på å komme ut av den økonomiske krisa med sine mange klimapakker, der partiet vil at Norge skal «inngå i forpliktende overnasjonale avtaler med EU som setter mest mulig ambisiøs standard for klima, natur og ressurspolitikk i Europa.»
MDG vil ha Norge med i Europahæren
Nei, det skyldes også at MDG er positive til at EU bygger seg opp som militær allianse. Partiet stemte denne våren (vedtak 137) sammen med H, Ap og Frp for at Norge deltar i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) fra oppstarten i 2021. EDF er sjølve navet i den europeiske militærpakten PESCO.
Dette er i samsvar med det som står i partiets arbeidsprogram for 2021-2027: «Støtte Norges tilslutning til europeiske forsvarssamarbeid innenfor EU og til europeiske multilaterale initiativ med land med sammenfallende sikkerhetsinteresser.» Blant prosjektene til EDF og PESCO inngår utvikling av autonome drapsvåpen, våpen som MDG påstår at de er motstandere av.
Ifølge De Grønnes verdensbilde har «EU bidratt positivt til fred og samarbeid i Europa etter andre verdenskrig, og har vært den fremste foregangsregionen for klimapolitikk i verden.»
Ap på frierferd
Sånne standpunkter er musikk i ørene til toppene i Arbeiderpartiet, om ikke i industriforbunda i LO. Ap-strategene ser nye muligheter. De vet at en omkamp om EU med NHO og Høyre i spissen er dømt til nederlag. Et EU-vennlig MDG med ungdomsappell gir derimot nytt håp. Budbringeren for den nye erkjennelsen er VG-redaktør Hanne Skartveit. Hun spurte lokkende allerede høsten 2019: – Tør MDG si ja til EU?
«Hvis det er MDG som fører an i en ny EU-debatt, vil den få et helt annet utgangspunkt enn sist, og en helt annen ramme», skreiv VG-redaktøren. «Dette er ikke så umulig som det høres ut. Mens store deler av miljøbevegelsen fortsatt er stivnet i sin EU-motstand fra 1994, er mange MDGere langt mer positive til Europa. MDG sier ja både til EØS, og til det europeiske energisamarbeidet, Acer.» (VG 14. september 2019.)
Skartveit avslutter lederen sin med: «Høyre og Ap har sviktet i sitt forsvar for EØS-avtalen. Også her kan MDG spille en rolle.»
Arbeiderpartiets Espen Barth Eide, han som med nød og neppe sikra flertall for ACER da det storma som verst i fagbevegelsen og i et splitta Ap, har lenge vært på frierferd med sitt «grønne» EU som blomsterkvast. Og beileren har suksess. «MDG vil integrere norske energiressurser i et felles europeisk kraftmarked, blant annet ved å støtte flere sjøkabler til Storbritannia og kontinentet.» (Partiets arbeidsprogram 2021-2025.)
MDG er ivrig med på EUs og USAs krigsretorikk som definerer Kina og Russland som de største utenrikspolitiske truslene. Deres søsterparti i Tyskland, som har mulighet til å vinne kanslerposten ved neste tyske valg, har solid tradisjon for å støtte krig og militarisme, helt siden 1990-tallet.
Frihet til å bli fattigere
Men MDG er vel i det minste opptatt av helse og sosial rettferdighet?
På ett område skal det sies at MDG er progressive – partiet er tydelig på sin antirasisme. Ellers er det dårlig stelt. Det er mange vakre formuleringer om at vi alle skal ha et bedre liv med mindre stress i hverdagen, rein luft og reint vann (så lenge NATO ikke går til krig). Det skal bli lettere å jobbe mindre. Og det er vel fint?
MDG vil «gradvis redusere arbeidstiden fra 37 til 30 timer per uke …». Før du roper hipp hurra, må vi fullføre setningen: «… hvor redusert arbeidstid i hovedsak erstatter reallønnsøkning». På godt norsk betyr det at du gradvis skal gå like mye ned i lønn, det vil si rundt regna 20 prosent. Dermed kan du som knapt klarer å betale avdraga på boliglånet i dag glede deg over at du visstnok demper forbruksveksten.
Om du synes dette er en mager trøst, så har De Grønne løsninga for deg. Du kan for eksempel bli mer oppfinnsom i en sånn situasjon. Hør bare: «De Grønne vil utrede og prøve ut ordninger med borgerlønn for å sikre et anstendig grunnlag for livsopphold for alle borgere. En slik betingelsesløs og universell grunninntekt vil kunne gi alle en større frihet og fleksibilitet til selv å velge hvordan de vil bruke tiden sin, gi motivasjon til å søke og være i jobb, og generelt bidra til økt livskvalitet, oppfinnsomhet og integritet for mange.»
Viktigst av alt er at hele velferdsstaten kan skrotes på sikt: «En godt fungerende borgerlønn vil i tillegg kunne gjøre flere av dagens behovsprøvde velferds- og trygdeytelser overflødig, og slik redusere byråkrati og demotiverende saksbehandlingstid.» (Vår uth.)
Alle sitater er henta fra partiets forrige og nåværende program og politiske plattform.
Urbane småborgere i storkapitalens tjeneste
Hva viser denne korte gjennomgangen? Den viser at Miljøpartiet de Grønne har en klasseprofil som avspeiler det urbane småborgerskapet. Mange som gir sin støtte til De Grønne gjør det i beste overbevisning om at de er med på å redde verden. I virkeligheten er de med på å redde kapitalismen.
Ei regjering med MDG som viktig alliert for Ap og eventuelt SV, kan bli et skrekkscenario for arbeidsfolk
Ei såkalt rødgrønn regjering med MDG som viktig alliert for Ap og eventuelt SV, kan bli et skrekkscenario for arbeidsfolk. Det vil bli lønnsnedslag og nye avgifter for vanlige folk i den grønne solidaritetens navn.
MDG krydrer sin prokapitalistiske politikk med laurbær, dill og basilikum. I realiteten er partiet en nyttig grønnsak for den herskende klassen.
