En enstemmig tingrett slår i dommen av 24. august fast at det er «bevist ut over rimelig tvil at tiltalte (Anders Behring Breivik) ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet, jf. straffeloven § 44. Tiltalte skal følgelig straffes for sine handlinger».
Massemorderen dømmes til lovens strengeste straff, 21 års fengsel. Også etter soning av 21 års fengselsstraff mener retten at tiltalte vil være en svært farlig mann. Han idømmes også forvaring.
Enhver annen domsbeslutning enn dette ville ha vært en hån mot ofrene, deres pårørende og den alminnelige folkemeninga.
Det tjener domstolen til ære at den ikke lot seg affisere av aktoratets forsøk på å bagatellisere de politiske motivene gjennom å prosedere på at han skulle være utilregnelig, og dermed fritas for straffeansvar.
Dommer Arntzen opptrådte myndig i rettssalen og sørget for å stilne mikrofonen til Breivik da han forsøkte seg med en appell til sine «nasjonale» åndsfrender. Derimot hindret ikke politieskorten massemorderen i nok en gang å utføre sin svært så forutsigbare fascisthilsen foran TV-kamera.
Domsbeslutningens grundighet fikk Riksadvokaten raskt til å innse at en anke fra aktoratet ville bli en fullkommen skandale. Når heller ikke fascistkrapylet vil appellere til høyere rettsinstans, betyr dette at tingrettens dom blir stående. Ofre og pårørende har fått en etterlengtet avklaring.
Den over hundre sider lange domsforklaringen dissekerer rapporten fra psykiaterne Husby og Sørheim, en rapport som ignorerte den fascistiske gjerningsmannens ideologiske forsett og isteden erklærte ham for å være psykotisk.
I dommen heter det:
«Retten legger til grunn at utviklingen av tiltaltes islamfiendtlige synspunkter blant annet har sammenheng med hans høyreekstremistiske kontakter på Internett.Retten vil bemerke at bevisførselen under hovedforhandlingen har vist at tiltaltes ekstreme innvandringskritiske syn deles av andre. »
…
«Retten er på denne bakgrunn enig med de sakkyndige Aspaas og Tørrisen i at tiltaltes begrepsbruk og ulike utsagn ispedd historiske referanser om borgerkrig, maktovertakelse i Norge, etnisk rensning, avlsinstitusjoner og genetisk testing av vår fremtidige regent alle kan forstås i en politisk kontekst.»
Med denne dommen er det satt et foreløpig juridisk punktum for 22. juli. Det vil helt sikkert komme både juridiske og psykiatriske etterspill når det gjelder soningsforholdene for terroristen og hans «rettigheter». Mer enn noe annet blir det snakk om en fortsatt politisk kamp, der det gjelder å skjerme samfunnet mot den kriminelle hatideologien som blir framført av så vel Breivik sjøl som av hans åpne og mindre åpne meningsfeller og budbringere.
Støttegruppa for Utøya-ofrene har for lengst krevd at Breivik blir fratatt sin PC, der han uhindret får skrive på det som angivelig skal bli et bokmanus. Det må være et opplagt krav at terroristen skal hindres i å få spre sine fascistiske oppfordringer til enda mer vold og død, uansett i hvilken form og på hvilken måte. Og like opplagt er det at opinionen må sørge for at ikke et eneste presseorgan, ikke et eneste forlag, våger å tenke tanken på å publisere fascistens ideologiske gift.
Rettssaka og domsbeslutningen er så rettferdig som det er mulig innenfor det borgerlige rettsapparatets rammeverk. Men den må ikke bli en sovepute. Utfallet kunne ha blitt et helt annet uten en våken opinion, flinke bistandsadvokater og de mange pårørende som ikke lot sorgen lamme dem i kampen for rettferdighet.
Breivik er dømt til lovens strengeste straff, og det er bra. Men den kriminelle ideologien som førte til 22. juli 2011 er ennå ikke bannlyst og eliminert. Dommen setter ikke sluttstrek for kampen mot fascisme og rasisme. Tvert om. Den aktualiserer kampen mot fascistisk og nazistisk ideologi og organisering enda mer enn før.
Les dommen her (pdf)