Den «upolitiske» sentralbanken Norges Bank driver en systematisk omfordelingspolitikk med inflasjon som virkemiddel. Regjeringa hjelper til.
Verden er prega av kriser og stor usikkerhet. Når tilliten til «trygge» valutaer daler, stiger gullprisen. En gullbarre kostet i oktober 2024 en million kroner, tilsvarende 2700 dollar per unse. Norges Bank solgte ut restene av gullbeholdningen i 2004 og fikk tre milliarder for det. I dag ville dette gullet innbrakt 23 milliarder, eller åtte ganger så mye. Langt fattigere land, som for eksempel Romania og Filippinene, har over hundre tonn i gullreserver. Norge har noen få kilo.
20 milliarder ut av vinduet er én ting. En annen ting er at Norge, i motsetning til de fleste andre land, med dette bare har usikre valutareserver.
Lenge har sentralbanken foretatt enorme kronesalg på valutamarkedene, noe som svekker kronekursen mot valutaer som dollar og euro. Bare deler av dette kronesalget er nødvendige disposisjoner for å overføre skatt og utbytte fra petroleumsvirksomheten. Olje og gass selges i dollar og må veksles om til kroner når oljeselskapene betaler inn til staten. Mye av dette plasseres deretter i utenlandske aksjer og obligasjoner, hovedsaklig amerikanske, slik at kroner må konverteres til den aktuelle valutaen, dvs. kjøpes for norske kroner.
Formidable valutareserver
Likevel har Norges Bank formidable valutareserver, og disse er nesten doblet i løpet av de siste ti åra. Beholdningen tilsvarer i dag nærmere 900 millioner kroner mot 500 millioner i 2015.
Reservene gir mulighet til å kjøpe egen valuta med formål om å styrke kursen. De skal også tjene som beredskap i finansiell stabilitet ved å gi lån i valuta til innenlandske banker. Men i stedet for å bruke noen av reservene til å kjøpe kroner for å styrke kursen, har Norges Bank solgt vekk kroner kombinert med stadige økninger av styringsrenta.
Det hele virker som en meningsløs pengepolitikk fra det som skal være eliten blant borgerlighetenes økonomiske eksperter. Men disse grepene er ikke meningsløse sett fra det norske monopolborgerskapet sitt ståsted. Av flere grunner.
En grunn er at ei svak krone øker profitten til den mektige eksportindustrien, en dominerende fraksjon i monopolborgerskapet. En annen grunn er at høye utlånsrenter og lave innskuddsrenter (økt rentemargin) gir bank- og finanskapitalen solide ekstraprofitter. Overskuddet til DNB i andre kvartal 2024 var på svimlende 10,8 milliarder kroner. Omvendt drar importert inflasjon og høye renter penger ut av kontoene til Ola og Kari Nordmann, som tvinges til å ta opp dyre forbrukslån. En tredje grunn er at norsk imperialisme gjennom Oljefondet investerer i amerikanske og europeiske aksjer og obligasjoner. Slik betaler Norge en «tributt» til USA og EU gjennom å styrke dollaren og euroen på bekostning av krona. Et fjerde og mer konspiratorisk motiv kan være å gjøre nordmenn negativt innstilt til sin egen valuta, slik at folk begynner å tenke at euroen er eneste «redning» for privatøkonomien.
Dumper kroner i 2025
På toppen av dette kommer statens pålegg om å dumpe ytterligere 82 milliarder kroner i 2025. I praksis betyr det enda mer svekkelse av krona. Omvendt styrker det dollaren, ettersom kronene veksles i dollar (og litt euro og yen) før de mates inn i Oljefondet. Det «norske» Oljefondet har nemlig ikke bruk for norske kroner, fordi fondet har forbud mot å investere i Norge. Dette er enda en tributt fra Norge til USA.
Hvis Norges Bank lot være å dumpe kroner, kunne styringsrenta vært satt ned for lenge siden.
Som «mottiltak» vil sentralbanken nok en gang utsette de lenge varsla rentenedsettelsene. Med andre ord: Hvis banken lot være å dumpe kroner på valutamarkedet, kunne styringsrenta vært satt ned for lenge siden. Den ligger nå hele to prosent høyere enn renta til den svenske Riksbanken, henholdvis 4,5 og 2,5 prosent.
Først nå som inflasjonstallene er på vei nedover – for alt unntatt matvarer, boligpriser og avgifter som rammer folk flest – har Norges Bank kommet på at det går an å kjøpe kroner. Men det skjer ikke umiddelbart.
I januar 2025 vil Norges Bank kjøpe utenlandsk valuta for en kvart milliard kroner hver dag. Først mellom mars 2025 og februar 2026 vil banken ty til kronekjøp. Det skjer for å finansiere overføringer av utbytte til staten for regnskapsåret 2024. Banken vil nemlig ikke «gripe inn i valutamarkedet» for å styrke krona. Det skulle tatt seg ut.