Redselsscenene fra jordskjelvet og tsunamien i Japan er etterfulgt av frykten for en full kjernefysisk nedsmelting ved atomkraftverket i Fukushima, en frykt som rammer en hel verdensdel.
Den mulige nedsmeltinga i Fukushima kan vise seg å bli starten på en ny nedsmelting av verdensøkonomien.
Tsunamien aleine har sannsynligvis krevd minst elleve tusen liv. Hvor mange som kan komme til å bli utsatt for dødelige strålingsdoser, er det knapt noen som tør tenke på i landet hvor atomskyen steg opp fra byene Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Foto: daveeza, flickr.
Katastrofen kan også innebære en ny og enda verre nedsmelting av den kriseramma verdensøkonomien.
Dette var en hendelse som «aldri kunne skje». De japanske atomanleggene har vært regnet som de sikreste i verden. Til sammen har Japan 17 slike atomkraftverk. Stadig kommer det nye etterskjelv, og eksperter antyder at et nytt hundreårskjelv i Tokai-regionen, som omfatter den sentrale delen av Honshu, kan være nært forestående. Det kan komme til å ramme storbyen Tokyo med full kraft.
Fra krise til katastrofe
Det japanske økonomiske mirakelet tok slutt på 90-tallet. Fortsatt er Japan verdens tredje største økonomi målt i BNP, men økonomien har i realiteten stagnert de siste tjue åra. Sentralbanken har operert med tilnærmet nullrente på hele 2000-tallet, og staten er mer forgjeldet enn noe annet industriland, de kriseramma EU-landa og USA inkludert. Gjelda utgjør nå 229 prosent av BNP (mot 92 prosent i USA), mens budsjettunderskuddet ligger rundt åtte prosent. Like etter innsettelsen sist sommer advarte statsminister Naoto Kan om at Japan risikerer å «kollapse» under denne gjeldsbyrden.
Etter jordskjelvet og tsunamien den 11. mars har Nikkei-børsen vært nær sammenbrudd, med fall på mellom 6 og 10 prosent flere dager på rad. Ett av selskapene som naturlig nok har stupt, er Tokyo Electric Power Co., eier av kraftverket i Fukushima. Det norske oljefondet har plassert milliarder i Tepco. Eksportindustrien som er Japans livsnerve har delvis stoppet opp. Bilgiganter som Toyota, Nissan og Honda har delvis stanset produksjonen, dels på grunn av strømmangel.
Katastrofen har smittet over på alle verdens børser, også Oslo Børs. Oppgangen siden årsskiftet er blåst vekk. Både aksjeverdier og råvarepriser synker, også olje. For første gang på mange år har sjøl gullprisen falt.
Militarismen
Den japanske imperialismen har stagnert hjemme samtidig som den har ekspandert ute, men har hatt små militære muskler til å forsvare sine imperialistiske investeringer. Japan har – i tett allianse med USA, som fortsatt har okkupasjonsstyrker i Japan – gjennomgått en omfattende militarisering de siste åra, på tross av formelle restriksjoner. Etter 2. verdenskrig har landet formelt sett ikke hatt en stridende hær, men en kvart million «selvforsvarsstyrker» som ifølge loven er underlagt en sivil kommandostruktur.
Men oppunder årsskiftet holdt USA og Japan sin største felles marineøvelse noensinne i Øst-Kinahavet: 44.000 mann, 60 marinefartøyer og 400 fly deltok i Keen Sword. Øvelsen var et tydelig signal til Russland, Nord-Korea og Kina. Samtidig pågår det drøftinger om en mulig forsvarspakt mellom Sør-Korea og Japan, noe som er et mildt sagt følsomt tema blant koreanere som ikke har glemt den 40 år lange japanske okkupasjonen. Den militære styrkeoppbygginga kan nå ha fått et tilbakeslag som torpederer deler av den japansk-amerikanske strategien i forhold til rivalene Russland og Kina.
Et enormt gjenreisningsprosjekt
Et særtrekk ved den kriseramma og gjeldstynga japanske økonomien er at så godt som alle kreditorene er innenlandske. Dessuten er Japan et land med deflatoriske tendenser, det vil si at prisnivået er synkende. Dette er faktorer som gjør det lettere for sentralbanken å pøse likviditet inn i økonomien ved å la seddelpressa gå.
Hvis eller når Japan reiser seg fra katastrofen, står landet foran formidable gjenoppbyggingskostnader. Allerede nå snakker man om 35 milliarder dollar i forsikringssutbetalinger, lenge før de virkelige kostnadene lar seg måle. Landet må tære på reservene og trolig også hente hjem kapital fra utlandet. Dét kan fort få konsekvenser for blant annet Kina, der en rekke japanske monopoler har lagt sine produksjonsanlegg.
Radioaktiv imperialisme
Fra kapitalens bisarre standpunkt kan katastrofen som det japanske folket nå gjennomlever være et gode, også om det ender som et radioaktivt ragnarokk – forutsatt at det fortsatt fins overlevende. Imperialismens logikk er at menneskelig lidelse i masseomfang er steroider for en produksjonsmåte som egentlig ligger i dødskramper. Den storkrigslignende raseringa av produksjonsmidler og bygninger i et framskredent industriland gir entreprenører og investorer utsikter til store profitter.
Men dette ligger et stykke fram i tid. I mellomtida betyr det svikt og nye nedturer for en verdensøkonomi som i forveien lever på kunstig åndedrett og en uendelig lånespiral. Den mulige nedsmeltinga i Fukushima kan vise seg å bli starten på en ny nedsmelting av verdensøkonomien.
