Med ei ramme på fattige 2,7 prosent innebærer mellomoppgjøret regelrett lønnsnedslag for dem uten lokal forhandlingsmulighet. Det skjer til tross for at den hellige konkurranseevnen ifølge NHO blei bedret med hele 9,6 prosent i 2020.
I kroner betyr dette et generelt timetillegg på kr 2,25 kroner i timen, og et lavlønnstillegg på 1 krone i timen. Det er det laveste lavtlønnstillegget på mange år.
LO krevde null og godtok enda mindre
Anslaget for prisveksten i år er 2,8 prosent og identisk med kravet fra LO. LO «krevde» med andre ord et nulloppgjør til tross for at bransjer som dagligvarehandel og det meste av industrien går så det griner. NHO svarte med krav om maksimalt 2,2 prosent og kraftig reallønnsfall. Når utgangspunktet til LO er null, er det ingen grunn til å la seg forbause over at «partene» forhandla seg fram til lønnsnedgang. Eller at det var tomme ord fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun sa at det ville bli streik om ikke 2,8 prosent blei resultatet. De 2,7 prosentene er for øvrig egentlig bare 0,7 prosent, ettersom det er trukket fra én prosent i såkalt overheng pluss én prosent i lønnsglidning fra i fjor.
NHO og LO-toppen er i utgangspunktet er enige om at eksportindustriens profitter er det som avgjør om det er «rom» for lønnstillegg, ikke bare i industrien, men i alle bransjer. Dette klassesamarbeidet skal sikre de norske kapitalistenes «konkurranseevne» på verdensmarkedet. Hva arbeidsfolk skal leve av, kommer i annen rekke. Og føringene som legges i privat sektor blir deretter påtvunget hele offentlig sektor. Klappsalvene har lagt seg for sjukepleiere og helsearbeidere som snart vil få beskjed om at de som står i frontlinja pent må avfinne seg med ei lønnsramme for lønnsnedslag.
LO kommer kapitalen til unnsetning – på tross av 6 mrd. i økt driftsresultat i industrien
Denne såkalte frontfagsmodellen skulle i år tilsi store tillegg i industrien. Tallenes klare tale er at Industriens driftsresutat økte fra 27 milliarder i 2019 til 33 milliarder i kriseåret 2020. Og allikevel godtar fagtoppene lønnsnedslag for å komme kapitalistene til unnsetning!
Krisa har særlig slått ut bedriftene innafor hotell, restaurant og reisevirksomhet. Her har de store aktørene av typen Stordalen, Thon osv. fått lommene stappet fulle av statlige milliarder i form av koronastøtte, mens tusener av ansatte er permitterte. Disse pengene kommer ikke flyvende på ei fjøl, der er hentet ut fra arbeidsfolks skattepenger og pensjonsfond. I tillegg får mange av dem lønnsnedslag som takk.
Oppgjøret viser mer enn noen gang at det eneste som nytter er å reise kampen på grunnplanet. I første rekke gjelder det alle klubber og foreninger med lokal forhandlingsrett. Gjennom ulike former for aksjoner og streiker er det mulig å hente ut store tillegg i enkelte bransjer og virksomheter, i noen tilfeller også for klubber som ikke har lokal forhandlingsrett. Industriklubbene har et særlig godt utgangspunkt. Det gjelder å oppvise kreativitiet kombinert med kampvilje og god organisering. Og det gjelder å ikke ha noen illusjoner om det faglige byråkratiet, arbeidskjøperne eller den borgerlige klassestaten.
Lønnsnedslag kan vi aldri godta. Nå er det virkelig bruk for lærdommene og anbefalingene du finner i det ferske og lettleste heftet «Håndbok i faglig kamp».
Bestill heftet fra
- Les også: Dugnad for å stabilisere kapitalismen.
