Taper titusener av kroner
Pensjonssystemet som gjelder i dag bygger på tre søyler: Folketrygden, AFP og tjenestepensjon. Den planlagte endringa gjelder først og fremst de rundt 300 000 i privat sektor som framleis har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Ytelsesordninger sikrer en viss pensjon fra du går av og så lenge du lever. Kostnadene og risikoen ligger hos arbeidskjøperen.
Derfor bruker bedriftene alle muligheter for å gå over til innskuddsbaserte ordninger, der det er de ansatte som løper risikoen og premiene for bedriften er mer forutsigbare. Siden loven om obligatorisk tjenestepensjon kom i 2006, har titusener blitt tvunget over på innskuddsbaserte pensjonsordninger. Allerede fra starten av var det tydelig at LO-toppen ikke har tenkt å legge to pinner i kors for å forsvare ytelsespensjonene i privat sektor. Allerede i 2005 blei det viska internt i fagbevegelsen at ytelsespensjonen nok ville «fases ut» som om det var en naturlov.
Bladet Dine Penger har regna ut at en med 30 års opptjening som har hatt ytelsespensjon og årslønn kr 450 000 vil tape 28 000 kroner ved overgang til hybridpensjonen. I praksis vil han sitte igjen med det samme som om pensjonen var innskuddsbasert. Sjøl om opptjeningstida økes til 42 år, vil han sitte igjen med 7000 kr mindre enn før. I stedet for at du er sikra 60-70 prosent av lønna i pensjon, kan du ende langt ned på 50-tallet.
Finanskapitalens prosjekt
Det som pågår er ledd i den langsiktige reduksjonen av velferdsordningene, der både stat og kapital frigjør seg sjøl for ansvar når arbeidskrafta di er oppbrukt og du er blitt en «byrde».
Det har også sammenheng med krisa i hele den vestlige kapitalismen. Forsikringsselskapene har lenge gnidd seg i hendene over endringene i pensjonssystemene, fordi stadig større midler pløyes inn i selskapenes fond og porteføljer. Men den økonomiske krisa med ekstremt lavt rentenivå gjør at det er vanskelig for selskapene å oppnå profitabel avkasting, både ved «normal» finansiell aktivitet og gjennom reint spekulative transaksjoner. De vil derfor fristilles fra forpliktelser til å levere en garantert pensjonsutbetaling, og får naturligvis hjelpen de ber om fra kapitalens stat og dens vekslende regjeringer, «røde» eller blå. Og fra LO-toppen.
Nestleder Tor-Arne Solbakken jamrer seg på kapitalens vegne over at «ytelsesordninger blitt veldig dyre», ettersom vi lever i et lavrenteregime der avkastningen på kapitalen er liten. Det krever at det stadig skytes inn ny kapital. – Jeg har selv vært med på å forhandle bort en ytelsesordning til innskuddsordning for å redde bedriften. Vi snakker om store beløp, sa Solbakken til Avisenes nyhetsbyrå (ANB) i juli 2012.
Dagens Næringsliv har presist påpekt at det handler om å tvinge 300.000 arbeidstakere som i dag har ytelsespensjon over på en ny pensjonsordning der risikoen overføres fra livselskapene til arbeidsgiverne og den enkelte. I den grad temaet i det hele tatt er gjenstand for debatt, skyldes det uenighet mellom bank- og forsikringskapitalen på den ene sida og industrikapitalen på den andre om hvem som skal sitte med størst ansvar. Svarteper er det i alle tilfelle vanlige arbeidsfolk og ansatte som blir sittende med.
Det har vært mange og store faglige kamper for å forsvare pensjonsordningene, men Ap har gang på gang med hjelp av LO-toppen klart å trumfe igjennom forverringer. Det eneste området de ikke har våget å gå løs på ennå er offentlig sektor, der de ansatte forsvarer pensjonsordningene med 66-prosentregelen og 30 års opptjeningstid med nebb og klør.
Fra rettighet til evig tarifftema
Strategien til LO-ledelsen ser ut til å være å gjøre det som er oppnådde allmenne rettigheter, spesielt pensjon, til et evig tema i tariffoppgjørene som ofte vil overskygge lønnskampen. Slik kan pampene på den ene sida selge ut rettigheter, samtidig som de ved hvert hovedoppgjør «kjemper for medlemmene» med bønn om å få biter av dem tilbake og inn i de enkelte overenskomstene. - Det viktigste med dette forslaget er at det kan gi oss gode muligheter til å få pensjon inn i tariffavtalene i privat sektor, sa Tor-Arne Solbakken i sommer.
Pensjon blir derfor en hovedsak på LO-kongressen denne våren. Her vil LO-toppen med brask og bram kreve «en hånd på rattet» i kampen for «bredere» og «mer forutsigbare» kollektive ordninger som administreres sammen med arbeidsgiverne. Forutsigbarhet for hvem? For de ansatte er ingenting mer forutsigbart enn en pensjon som gir 66 prosent av lønna livet ut. Men Solbakken og LO-toppen bekymrer seg åpenbart mer for at premieinnbetalingene skal være forutsigbare for kapitalistene.
I dette spørsmålet vil de forhåpentligvis få motbør på kongressen i mai, slik de også vil få det når det gjelder spørsmålet om EØS-avtalens undergraving av faglige og andre rettigheter.
Mer bakgrunn:
Pensjon, skatt og reproduksjon, Revolusjon nr. 28.
Tjenestepensjon og forsikringseldorado, Revolusjon nr. 32. Kpml.no nr 2-2008.
