Enda flere lønnskutt er ei dødslinje i kampen for arbeidsplassene.
SAS-konsernet har i en årrekke vært i alvorlig krise, og presset mot de ansatte har bare økt år for år. Arbeidere og funksjonærer i SAS blir indirekte gitt skylda for at kreditorene banker på døra, de er altså «for dyre». Nå skal de påtvinges nye og dårligere kollektivavtaler. Det innebærer blant annet pensjonsforringelser og lønnsnedslag på inntil 15 prosent. Dette er sosial dumping med godkjentstempel fra den norske regjeringa, en av eierne i selskapet.
Tusenvis av arbeidsplasser står i fare, og mange SAS-ansatte opplever at de står med ryggen mot veggen. Men lønnskutt er ei dødslinje. Å gå med på forringelser av lønn og arbeidsvilkår gir ingen garantier for noe som helst annet enn at eierne kommer til å presse på for enda dårligere lønns- og arbeidsvilkår ved neste korsvei.
Lønna presset ned
SAS har rundt 15000 ansatte i Skandinavia. I ti år har de ansatte i konsernet blitt tvunget til å godta stadig dårligere vilkår i konkurransens hellige navn. Både ledelse, politikere og media har gjort sitt for å sette norske, danske og svenske ansatte og deres fagforeninger opp mot hverandre. På den andre sida har kobbelet av SAS-direktører gjennom tidene hatt både feite lønninger og gylne pensjons- og bonusavtaler.
Bakkemannskapene har stått lønnsmessig stille i sju år. Asbjørn Wikestad i Luftfartens funksjonærforening anslår overfor e24.no at det har skjedd en reallønnsnedgang på 25 prosent siden 2004. Dette bekrefter sjåfører på Flybussen som vi har snakka med. – Vi har hatt lønnsfrys i åtte år, sier en av dem. – Takken for denne lojaliteten er at de nå har solgt oss ut til Norgesbuss, konstaterer han bittert.
Selskapet har lenge hatt problemer i konkurransen på flymarkedet, særlig etter at Norwegian kom på banen med sine avskrelte tjenester og ansatte på dårligere lønns- og arbeidsvilkår. De kabinansatte i Norwegian har ofte 60 timers arbeidsuker og var nær ved å gå ut i konflikt i oktober. For bakketjenestene i luftfarten ligger lønningene godt under industriarbeiderlønn. Hvis de SAS-ansatte går med på lønnskutt, vil dette i neste omgang bli brukt mot de ansatte i Norwegian for at også de må bli mer medgjørlige. Og slik vil den nedadgående spiralen fortsette helt til de ansatte i luftfarten står sammen og sier stopp.
De skandinaviske regjeringene har fremdeles store eierandeler i SAS. Historisk var flyselskapet et felles løft mellom Danmark, Sverige og Norge som skulle understreke det nære samarbeidet de tre landa imellom. De tre statene kontrollerer rundt femti prosent av aksjene, og har dermed kontrollerende eierandel. Etter nyliberalismens inntog har både åpent borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer ivret etter å selge ut de statlige andelene. For å få fart på dette har de vedtatt lover og håndhevet konkurranseregler fra EU som fratar statene «konkurransevridende» verktøy til å støtte opp om SAS.
Giske forlanger lønnskutt
I den akutte situasjonen nå har regjeringene stilt beinharde vilkår for å yte kreditter og garantier til selskapet. Motkravet er utsalg av selskapets verdier og lønnskutt. Ledelsen har solgt eller er i ferd med å selge ut gullfuglen Widerøe og andre tjenester. I spissen for denne kyniske linja står den «rødgrønne» norske næringsministeren Trond Giske, som dekker seg bak EØS-avtalens bannlysing av alt som kan minne om subsidier. Den høyrestyrte svenske regjeringa var langt villigere enn den norske til å gi SAS rimelige vilkår for fortsatt drift. Så mye for de rødgrønnes «gode forhold til fagbevegelsen» og påståtte iver etter å legge til rette for gode vilkår for arbeidstakerne!
Skulle SAS gå over ende kan Norwegian og Bjørn Kjos plutselig framstå som tilnærma monopolister i det skandinaviske luftrommet. Det vil bety langt dårligere flytilbud, spesielt i Nord-Norge, og langt dyrere billetter.
I mellomtida slåss de SAS-ansatte for sine arbeidsplasser og mot lønnsnedslag. De fortjener solidaritet, ikke minst fra alle arbeidere innafor luftfarten. Ingen steder er presset større mot lønns- og arbeidsvilkår enn innafor luftfarten.
Vi krever at den norske staten tar ansvar og spytter i det som skal til for at SAS lever videre som en nøkkelvirksomhet i landets infrastruktur. Full støtte til de SAS-ansatte i kampen for lønn og arbeidsplasser! Si nei til lønnsnedslag og sosial dumping!
