Les vår oppdaterte versjon av Rudolf Nilsens «Fred på jord». Vi er overbeviste om at dikteren vil tilgi oss endringene. De nye verselinjene er markert. Originaldiktet er fra samlingen «Hverdagen», 1925.
Fred på jord (anno 2024)
Så blev der jul som det gjør hvert år,
og julefest holdtes i hver en gård
så langt som den hellige kristenhet når.
Og ribbe og surkål og øl og dram
man åt og drakk for å ære ham
som fødtes i armod og døde i skam.
Og prestene gjentok de eldgamle ting.
Men noe var nytt. For med 5G omkring
blev talene sendt – som på engleving!
I eteren bruste velsignede ord
om dengang da hyrdene hørte et kor
der sang det utrolige. Fred på jord!
Fabrikkherren likte det bibelsted
og tenkte på: hvordan slå lønnen ned
og likevel sikre sig arbeidsfred?
De faglige topper var ei tilfreds
med dyrtid og uro og usaklig hets
om at de selv hørte til en borgerlig krets.
Så skulle de bidra til fortsatt profitt
og holde de røde i sjakk enda litt,
måtte lønnen jo ikke gå helt fallitt.
Men pensjonen den kunne jo byttes bort
mot lønnskrav som prisene spiste fort.
Det hadde man også tidligere gjort.
Og forsvarsministeren følte sig vel
som aldri tilforn noen julekveld.
Hans virke for freden var kronet med hell.
På Stortinget lyktes han ganske komplett:
fra høyre til venstre, ja hver taburett
sluttet opp bak hans storslagne krigsbudsjett
Med NATO i ryggen var landet parat
til å krige mot selv den uskyldigste stat,
med alt hva som trengtes av nasjonalt hat.
En rustningsspiral er god å ha
når krigsindustrien forlanger å dra
milliarder fra statskassens aktiva.
For fredsgarantien er væbnet makt.
Og den skulde ingen få ødelagt
med vennskapstraktat eller avrustningspakt!
Og utenriksstatsråden var også glad
at freden var innført så fort og bra
i det som bar navnet Palestina.
De innfødte truet med takk for sist,
men så sørget vår venn, en lojal sionist,
for å sprenge hvert barn som var født terrorist.
Hver eneste sjel i vår kristenhet
blev løftet på bølger av kjærlighet
For fred er det beste – som alle vet.
Men alle de drepte på Gazas jord
og blødende barn under kroppen til mor.
De trodde ei lenger på vestlige ord.
Med et barn på sin arm lå en ukjent soldat.
Han snudde sig ikke. Han var vel for lat.
Og hadde så ofte hørt lignende prat.
