Det er ikke hver dag det lages film fra kvinnekampen. Den britiske filmen Suffragette tar til og med utgangspunkt i hverdagen for arbeiderkvinner.
Suffragette er betegnelsen på de kvinnene som sloss for stemmerett for kvinner i Storbritannia.
En severdig film, mener anmelderen.Filmens hovedperson er 24 år gamle Maud Watts, spilt av Carey Mulligan. Hun jobber på et vaskeri, et farlig og slitsomt arbeid. I tillegg blir de yngste arbeiderskene seksuelt utnyttet og trakassert av vaskeriets formann. En dag kommer hun uforvarende opp i en situasjon hvor kvinneaktivister kaster stein på en butikk, og hun gjenkjenner en arbeidskamerat. Denne kameraten introduserer henne for en celle av The Women’s Social and Political Union (WSPU). Dette var en aktivistisk og radikal kvinneorganisasjon som ble stiftet i 1903. WSPU besto av fremstående kvinner fra borgerskapet, mest kjent var stifteren Emmeline Pankhurst og hennes døtre (Christabel og Sylvia), intellektuelle kvinner og arbeiderkvinner.
Filmen følger Maud fra 1912 og til den dagen i 2013 da suffragetten Emily Davison gikk ut i banen foran kongens hest i Epson Darby, med den følge at hun døde av skadene. Dette var kanskje den hendelsen som virkelig fikk britiske media til å bry seg om stemmeretts-spørsmålet. Begravelsen til Emily Davison ble fulgt av en stor folkemengde. På gravstenen hennes står WSPUs slagord «Deeds not words» («handlinger ikke ord»).
Cat and Mouse Act
Politikernes svik og politiets og fengselsvesenets brutalitet, gjør at Maud blir mer og mer overbevist om viktigheten av å kjempe for stemmerett og kvinners rettigheter. Det britiske parlamentet vedtok i 2013 den såkalte Cat and Mouse Act, som skulle gjøre det lettere å holde suffragettene i fengsel. De hadde startet med sultestreiker i fengslene, fordi de ikke ble regnet som politiske fanger – noe de mente de var. Tvangsforingen var ren tortur, og kunne også føre til sykdommer som lungebetennelse. Dette ga myndighetene dårlig omdømme. The Cat and Mouse Act gjorde det lovlig å slippe kvinnene ut av fengselet når de var avmagret og svake etter sultestreiken, uten å tvangsfôre dem, – og ta dem inn til soning igjen når helsesituasjonen deres bedret seg.
Vinklingen på Maud viser også tydelig at selv om alle aktivistene ble overvåket og forfulgt, så var det arbeiderkvinnene som risikerte mest. Maud mister både jobb, ektemann og barnet sitt som resultat av det massive presset, også sosialt. Filmen viser også noe av det presset samfunnet utsetter ektemannen for, han er ute av stand til å «kontrollere» sin kone – noe som blir forventet. Men disse motsetningene ble noe mangelfullt utredet. Spørsmålet om solidaritet i kampen for kvinners rettigheter og i arbeiderklassen som helhet er sentralt i all kamp.
Forskjellige linjer
I WSPU foregikk det en diskusjon rundt metoder for kampen. I begynnelsen hadde aksjonene preg av sivil ulydighet, nekte å betale skatt osv, massedemonstrasjoner og møter, men bl.a. som resultat av politiets brutalitet, ble det gjennomført flere aksjoner bestående av få aktivister som knuste vindusruter og sprengte postkasser. Dette førte også med seg en diskusjon rundt fredelig protester og «masselinje» kontra aksjoner med få militante som også var klare til å bruke vold bl.a. mot parlamentsmedlemmer. Det ble til slutt en splittelse mellom søstrene Pankhurst, Christabel sto for en mer terrorlinje, mens Sylvia ønsket en mer politisk bevegelse med en føderasjon av kvinner på Londons østkant. I august 1914 startet 1. verdenskrig og flertallet av suffragettene la ned sin aktivitet i krigsårene til fordel for støtte til britisk imperialisme. Sylvia Pankhurst var derimot aktiv mot krigen.
Kampen vunnet?
Kvinner i Storbritannia fikk stemmerett for kvinner over 30 i 1918 og allmenn stemmerett i 1928.
Det er viktig å tenke på det de ofret, de som gikk foran i kampen for kvinners rettigheter. Også i dag er stemmerett for kvinner, og kampen for kvinners rettigheter i samfunnet og bestemmelse over egen kropp, høyst aktuell i mange land. Det er dessverre ikke historie. I Saudi-Arabia fikk kvinner i 2015 stemmerett, men har forbud mot å kjøre bil og må ha en mannlig verge/vokter for å bevege seg i det offentlig rom. I en rekke land er kvinner fortsatt sett på som ektemannens eiendom – og barna også. Og i disse landene tar kvinner hver dag valg som innbefatter store ofre for dem selv. Slik som Maud i filmen Suffragette.
Artikkel fra Revolusjon nr. 48, våren 2016.
