Den 31. juli er siste operasjonsdag for de norske jagerflyene som nå har utført til sammen 580 tokt over Libya. Det er ukjent om norske fly rakk å delta i angrepene mot libyske TV-stasjoner den 29. juli, ettersom NATO og Forsvarsdepartementet nekter å informere om slike «detaljer». Men usannsynlig er det ikke, sett i lys av Norges tidligere terrorbombing av sivile libyske mål.
Den 22. juli opplevde Oslo hva terrorbombing av en by innebærer. Dette er hva befolkningen i Tripoli har gjennomlevd i snart fire måneder. Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet i Oslo har våre gater vært fylt med blomster og kjærlighet. Det norske folket har svart med samhold og avsky mot terroren som rammet oss. «Ingen skal få bombe oss til taushet», sa statsminister Jens Stoltenberg umiddelbart etter angrepet.
I Tripolis gater pågår terroren fremdeles. Norge har stått for en vesentlig del av den. Selv libyske medier blir forsøkt bombet til taushet. Det er en nasjonal skam at vi har latt det skje. De norske F-16 flyene og NATO-kommandoen som sender dem på tokt er fylt med alt annet enn kjærlighet. Libyske kvinner og barn skjelver av frykt for NATOs bomber og raketter. De har ennå ikke tid til å tenke på blomster. De har nok med å søke tilflukt. De har nok med å gravlegge sine døde.
Den norske folkesjela har vist seg fra sin beste side den siste uka. Nå er det på tide å la kjærligheten og solidariteten favne utover vårt lands grenser. La oss gi noen av rosene i blomsterhavet foran Domkirken til de libyske terrorofrene. Og la oss sette endelig bom for norsk deltakelse i terrorkrigføring mot andre folk.
