«Osvald»-monumentet på Jernbanetorget i Oslo. Foto: Revolusjon
En av sjefsideologene i den «liberale» tankesmia Civita, Bård Larsen, har funnet tida moden for å «kansellere» motstandskjemperen Asbjørn «Osvald» Sunde og det antifascistiske monumentet ved Oslo S.
Det gjør han i en antikommunistisk harang som har fått spalteplass i Civitas liberale søsterorgan, Minerva. Angrepet kunne vært ført i pennen av en glødende fascist, hadde det ikke pliktskyldigst vært krydra med en og annen frase om respekt for antifascistiske motstandsfolk og kamp mot det «totalitære».
Drittpakka fra Larsen må sees i sammenheng med det antikommunistiske felttoget til en annen ridder av «det liberale demokratiet», den utrettelige professor emeritus Bernt Hagtvet. Denne tilårskomne historieprofessoren som ynder å blottstille sine rudimentære fagkunnskaper, får vi komme tilbake til ved en annen anledning.
Skulpturen på Jernbanetorget av Bjørn Melbye Gulliksen er et av vår tids mest symboltunge antifascistiske monumenter, oppført i 2017 av jernbanefolk og fagbevegelse til minne om den heroiske motstandsorganisasjonen til kommunisten Asbjørn «Osvald» Sunde.
Larsen mener monumentet der hammeren smadrer hakekorset er både usmakelig og «løgnaktig». Hvis det ikke fjernes, forlanger han en plakett som forklarer at Sunde egentlig var antidemokrat og – hold fast – «landssviker»! Hør bare: «Sunde svek Norge i 1940. Under krigen var han motstandsmann, men også femtekolonist i en totalitær stats tjeneste», presterer Larsen å skrive.
Det var ganske andre krefter som svek Norge i aprildagene 1940. Sunde sto i spissen for den såkalte «panikkdagen» 10. april som skapte kaos for de tyske okkupantene og gjorde det mulig for folk å komme seg til mobiliseringssentrene. Året etter iverksatte han sabotasjeaksjonene mot nazistene, stikk i strid med den borgerlige linja for kollaborasjon (Administrasjonsrådet) og passiv motstand.
Det er i dag ingen hemmelighet at Sunde var knytta til Wollweber-organisasjonen, oppretta av sovjetiske NKVD. Under ledelse av Ernst Wollweber gjennomførte organisasjonen sabotasje mot skip under nazitysk flagg allerede fra 1937. Det var det ingen andre som gjorde. Organisasjonens virksomhet er i seg sjøl bevis på at Sovjetunionen forberedte det store oppgjøret med Hitler-fascismen lenge før så vel ikke-angrepspakten som tyskernes Operasjon Barbarossa i 1941. For nazistene var tyskeren Wollweber naturligvis femtekolonnist og den mest ettersøkte mannen i Europa. For resten av Europa var han en antifascistisk motstandshelt.
Osvald-gruppa favna både kommunister, sosialdemokrater og andre patriotiske antifascister. Enn så lenge tør ikke Larsen æreskjelle dem kollektivt. Det er organisatoren og lederen for sabotørene, Asbjørn «Osvald» Sunde, som Larsen vil trekke ned i søla. Fordi han var kommunist og «stalinist».
På område etter område finner liberalerne sammen med de fascistiske ideene og retningene som de hevder å være innbitte motstandere av
«Med Russlands «fullskala angrepskrig mot demokratiet i Ukraina … har Osvald-monumentet fått ny aktualitet, og ikke til det bedre. Derfor er det på tide å igjen snakke om hva vi bør gjøre med Osvald-monumentet», skriver Larsen.
Etter snart ti år har Larsen oppfatta at skulpturen «kommuniserer noe bredere og mer ideologisk enn det rent historiske». Sjølsagt gjør den det. Den kommuniserer aktiv motstand og frihetskamp mot nazisme og okkupasjon. Den gang som nå.
«Det er plausibelt nok å argumentere for at monumentet, når det først er besluttet oppført, bør få stå, i ytringsfrihetens og mangfoldets navn», erklærer den rause liberaleren, før han i neste øyeblikk ombestemmer seg: «Det ville jeg også ment, hadde det ikke vært for at monumentet også er grovt historieforfalskende og, i vår samtid, en hån mot mennesker som dør i en krig mot en type styresett som Asbjørn Sunde var tilhenger av og som dør i krig for et styresett som Sunde var motstander av.»
Krigen Larsen snakker om er krigen i Ukraina. Kommunisten Asbjørn Sunde, en varm tilhenger av den sosialistiske Sovjetunionen, skulle altså vært tilhenger av styresettet i dagens kapitalistiske og imperialistiske Russland! Det er lett å se hvem som er den løgnaktige.
«Det går en rød tråd fra Stalin», fortsetter lystløgneren Larsen, «til Putins genocidale angrepskrig mot Ukraina.» Nei. Det går ingen sånn tråd. Larsen er ikke dummere enn at han veit at dagens regime i Moskva avskyr alt ved Lenins og Stalins union av sosialistiske sovjetrepublikker, der de enkelte republikkene bevarte sin nasjonale status og egenart innenfor samveldet.
«Sunde var Stalins fotsoldat og ønsket proletariatets diktatur og at Norge skulle innlemmes i det sovjetiske imperiet, altså det stikk motsatte av et fritt, demokratisk og selvstendig Norge», fortsetter eventyrfortelleren Larsen.
Sunde-sitatet på Osvald-monumentet om at friheten var verdt å kjempe for, vil Larsen erstatte med følgende: «Ingenting av det som står her er sant. Selv om Asbjørn Sunde var antifascist, var han også antidemokrat og landssviker.»
Det ville være mer på sin plass om alle redaksjoner ble instruert om å legge en obligatorisk hale til Bård Larsens artikler: «Ingenting av det som står her er sant. Selv om Bård Larsen poserer som liberaler, er han først og fremst antikommunist og veirydder for fascismen han later som om han er motstander av.»
Hesteskoteorien som liberalerne ynder å slå om seg med, treffer dem sjøl med full kraft. På område etter område finner de sammen med de fascistiske ideene og retningene som de hevder å være innbitte motstandere av.
Etternavnet til Civita-historikeren Bård Larsen var feilskrevet i tidligere publisert versjon. Dette er nå rettet. Red.
