Valgresultatet er først og fremst en folkets straffeaksjon mot regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.
Samtidig synker oppslutninga om valget. Fire av ti så ingen grunn til å oppsøke stemmelokalene.
I Alna bydel i Oslo var det bare en av tre som avga stemme.I byer som Tromsø og Bergen er Høyre halvert, mens Fremskrittspartiet og regjeringas støttepartier KrF og Venstre gjør et dårlig valg.
Den store landsvinneren er Miljøpartiet de Grønne (MDG), som mer enn dobler sin oppslutning mange steder. Senterpartiet har også god framgang. Rødt, SV og Arbeiderpartiet har gjort det godt i flere byer, men på landsbasis er framgangen beskjeden.
I Ålesund øker Ap med nesten 13 prosent, Senterpartiet bykser fram fra 3 til 21 prosent i Kristiansund (stikkord: lokalsjukehus), mens Rødt gjør et brakvalg i Tromsø med over 14 prosent. Rødt ser samtidig ut til å gå tilbake i både Trondheim og Bergen.
Privatiseringspolitikken, voksende arbeidsløshet, kommunal korrupsjon og kommunesammenslåing, kynismen i forhold til flyktninger og asylsøkere, miljøhykleri, søndagsåpne butikker og en generelt arbeiderfiendtlig politikk er noen viktige faktorer som folk har protestert mot.
Allerede før alle stemmene er talt opp, var hestehandelen i gang. Det «progressive» Miljøpartiet i Oslo inngår i forhandlinger for å redde Høyrebyrådet, mens Rødt i Tromsø må finne ut av hvordan de skal kombinere rolla som rød opposisjon med å være maktgrunnlag for Arbeiderpartiet.
Til tross for hissige kampanjer for å få folk til valgurnene, er valgdeltakelsen bare 59,9 prosent på landsbasis. Det er den laveste oppslutninga siden 2003, og bekrefter den lange trenden de siste førti åra. I store bydeler i Oslo, som Alna, er det færre enn en av tre stemmeberettigede som oppsøker et valglokale. Tilliten til det borgerlige demokratiet og det skrantende kommunale sjølstyret er jevnt for nedadgående. Med god grunn.
