Om First House har ekstra godt tak på regjeringa Solberg, så er seilasen med Erna i styrhuset og First House ved roret slett ingen jomfrutur for PR-byrået.
USA har sitt Hvite hus, Norge har fått sitt Førstehus. Klassedemokratiet framtrer i stadig mer utilslørte former.
Kapitalens foretrukne PR-byrå First House må ha gjort et brakvalg 9. september, og dét uten at velgerne en gang visste at de stemte på dem.
Det er gammelt nytt at statsråder, statssekretærer, stortingsrepresentanter og politiske karrierister har meldt overgang til First House eller andre PR-firmaer, noen ganger allerede før de har avsluttet sin funksjonstid. Helsereformist og pensjonsdödare Bjarne Haakon Hanssen (Ap) var blant de første.
Siden har det vært en strøm av «avhoppere» til den åpenbart lukrative PR-bransjen. Her får disse individene klingende mynt inn på kontoen til gjengjeld for at de blottlegger irrgangene i de politiske og byråkratiske prosessene som de i kraft av tillitsverv eller utnevnelser har fått inngående kjennskap til, og som de skamløst utnytter til å forklare sine kunder den sikreste veien til suksess når lobbyisme skal kamufleres som demokratiske prosesser.
Kundene er selskaper og organisasjoner, også kommuner, med finansielle midler til å kjøpe seg en plass i sola. Det er ikke fritidssklubben i Nordfjordeid som hoster opp et par hundre tusen til First House i et fortvilt forsøk på å få «folkestyret» til å lytte til ungdommens krav.
First House holder til et steinkast fra statsministerboligen og regjeringens representasjonsbolig i Parkveien i Oslo. Sikkert hensiktsmessig. Byrået tilbyr ifølge egenpresentasjonen «rådgivning på strategisk nivå innen finansiell og politisk kommunikasjon, virksomhets-kommunikasjon, krise- og mediehåndtering». First House «bistår (vi) blant annet kundene med å forstå de politiske prosessene og gi råd om hvordan de skal gå frem for å øke sjansene for å vinne frem.»
Tidligere har regelen vært at politikerne melder overgang til PR-byråene, men deretter holder seg unna nye framskutte politiske posisjoner. Fremskrittspartiets tidligere komet Tor-Mikkel Wara har levd etter den regelen. Men nå går trenden også motsatt vei.
Sylvi Listhaug (FrP) har vært rådgiver i First House. I kjølvannet av hennes utnevnelse som landbruksminister har det oppstått en debatt om kommunikasjonsbyråenes kundelister. Listhaug har nektet å oppgi navnet på sine klienter, men det er blitt kjent at de omfatter en hel serie aktører innafor nettopp næringsmiddelindustri, matvareproduksjon og detaljomsetning. Det siste oppdraget var å bistå Rema 1000 med fortolkningen av regjeringsplattformens punkter om søndagshandel, melder Dagbladet.
At Listhaug og hennes departement plutselig skulle «glemme» kundeforhold og et hvert råd som tidligere er gitt «om hvordan kundene skal gå frem for å øke sjansene for å vinne frem», er selvfølgelig absurd. Når statsrådkarrieren er over, vil vel Listhaug dessuten forsikre seg om at hun har en fet PR-jobb å gå tilbake til?
Ironisk nok ville denne arrogante holdninga fra Listhaug aldri ha blitt tolerert i hennes politiske idealstat, USA. Norske PR-folk får holde klientene sine skjult, i USA tvinges de til å fortelle hvem det er som som betaler dem. Ettersom korrupsjon, gaver, bestikkelser og vennetjenester er en integrert del av hele det politiske systemet, har man definert vekk korrupsjon som fenomen så lenge offentligheten har innsyn i hvem ens velgjørere og klienter er. I Norge bare benekter man med uskyldsblå øyne at det eksisterer et habilitetsproblem. Og ordet korrupsjon er selvsagt tabu.
First House har kontroll på den nye regjeringa fra alle sider. Både de påtroppende politiske nøkkelpersonene og de som har søkt nye jaktmarker: «Haakon Dagestad har vært stabssjef og pressesjef for Erna Solberg de siste tre årene. Nå blir han en sentral rådgiver i First House sin avdeling for politikk og samfunn.» (First House sin blogg 24. oktober.)
Så nå veit vi både hvem som vant valget og hvem som holder regjeringa i ørene.
Eller bør vi heller si regjeringene. Om First House har ekstra godt tak på regjeringa Solberg, så er seilasen med Erna i styrhuset og First House ved roret slett ingen jomfrutur for PR-byrået.
Når den rødgrønne opposisjonen hyler og bærer seg over Listhaug, møter de seg sjøl i døra. Per Olaf Lundteigen, en av de få stortingsrepresentantene som ennå har et skjær av ærlighet og sjølrespekt ved seg, er krass i tonen. Men også han sitter i glasshus. Den syrlige kommentaren som hans indignasjon avstedkommer fra mediekommunikatorene i First House, er det uråd å si seg uenig i: «Det er for øvrig interessant å se at Lundteigen og SV plutselig engasjerer seg for offentliggjøring etter en overgang fra First House til den nye regjeringen. Både Sp og SV hadde i åtte år representanter fra kommunikasjonsbyråer i regjeringsapparatet, uten at lister ble offentliggjort. Den rødgrønne regjeringen benyttet heller ikke sin flertallsposisjon i Stortinget til å innføre nye regler.» (Vår uth.)
Hvis Erna Solberg & Co. ikke helt vet hvor de skal snu seg, og når Washington ikke er det mest opplagte alternativ, er det godt å vite at de kan benytte seg av krisetelefonen til First House. Den er betjent døgnet rundt og har nummer +47 994 21 994.
Minuttprisen for krisesupporten er ukjent. Men den passer avgjort ikke lommeboka til de lavere samfunnsklassene.
