Rapporten fra de rettsoppnevnte psykiaterne hevder «entydig» at massemorderen Breivik er og var utilregnelig og dermed ikke kan straffes. Det er en hån mot ofrene og mot alle progressive og demokratiske krefter.

Etter 13 samtaler med Anders Behring Breivik har to rettspsykiatere konkludert med at den terrorsiktede er «paranoid schizofren» og at han var «utilregnelig» før, under og etter sine drapshandlinger. Hvis Rettsmedinsk kommisjon (RMK) mener rapporten er faglig holdbar, betyr det at Breivik blir innlagt som psykiatrisk pasient i stedet for å bli straffedømt som den kriminelle massemorderen han er.

At Breivik lider av det man i dagligtale ville kalle vrangforestillinger trenger man knapt være sakkyndig for å fastslå, men at han av den grunn skulle gå fri for straff er en hån mot ofrene fra Utøya og hele samfunnet. Det er ingen trøst for ofrene at Breivik blir «fornærmet» av en rapport som han ser på som et «karakterdrap». Breivik anser seg sjøl for å være høyst tilregnelig. Både i lange politiavhør og i samtaler med forsvareren tyder alt på at han både har vært samarbeidsvillig og har forklart seg sammenhengende.

Diagnosen betyr at man langt på vei frikjenner den fascistiske ideologien som har formet Breivik og som har utløst hans planlagte og systematiske massakre. Fascisme og brun terror er ikke uttrykk for galskap, men for ekstrem kriminalitet pakket inn i politisk fraseologi. Alt dette var elementære lærdommer for en hel verden i 1945.

Av VG framgår det at Breivik har fortalt de sakkyndige at han begikk henrettelsene av «kjærlighet» til sitt folk og at hans organisasjon «Knights Templar» vil overta makta i Europa, gjerne med Breivik sjøl som regent. Psykiaterne viser også til Breiviks tanker om å gjennomføre avlsprosjekter på nordmenn og senere organisere dem i reservater. Dette er ikke annet enn fascisme og nazisme tatt «helt ut». Hvis Breivik på grunn av disse tankene ikke er strafferettslig tilregnelig, så var ikke Adolf Hitler, Henry Rinnan eller Vidkun Quisling tilregnelige heller. Kanskje hele Den annen verdenskrig var et uttrykk for «vrangforestillinger»?

Også flere psykiatere er overrasket over konklusjonene til de to rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim. Kolleger fra inn- og utland syns det virker mer nærliggende at Breiviks oppblåste ego og stormannsgalskap er uttrykk for en «personlighetsforstyrrelse». Dette er en diagnose som ikke innebærer psykose og som betyr at man blir ansett for å være strafferettslig tilregnelig.

– Å se islam som en trussel er en mening som deles av veldig mange mennesker. Det blir en psykiatrisering av hans meninger dersom man konkluderer av den grunn med at han er syk, sier den svenske psykiateren Ulf Åsgård til ap.no

De aggressive rasistiske og fascistiske utgytelsene trives fremdeles som fluesopp i regnvær i nettavisenes kommentarfelt, tilsynelatende uberørt av det som skjedde 22. juli. Hvis alle som deler disse oppfatningene rett og slett er sykdomstilfeller, så er naturligvis verken den våknende fascismen eller rasismen «reelle» problemer.

Deler av det politisk korrekte Norge har interesse av en psykologisering av terrorhandlingene den 22. juli som bagatelliserer ideene som utløste dem. Det gjelder ikke minst for PST, som da lettere kan bortforklare at de fullstendig «overså» Breiviks ideologiske gjørmebading og dermed også ignorerte hans omfattende tekniske forberedelser.

Terrorofrene og deres bistandsadvokater bør ikke la seg avspise med denne «ekspertvurderinga». Psykiatri er langt ifra noen eksakt vitenskap. Det kan tenkes at også deler av diagnosen er uttrykk for sinnsforvirring.

{jcomments on}

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.