Prisene på bensin og diesel har allerede økt med 40 prosent på under ett år. Oljelandet Norge har verdens nest høyeste drivstoffpriser.
Feriepengene dine går antakelig med til å betale drivstoff, regninger og renter, takket være dyrtida og inflasjonen som følger med krigspolitikken.
Dyrtida var i kjømda allerede før krigsutbruddet i Ukraina 24. februar. Sammen med sanksjonene mot Russland som kaldkveler europeisk økonomi, har krigs- og opprustningspolitikken satt full fart i inflasjonen.
Revolusjon advarte mot dyrtid allerede da LOs representantskap la fram sine stusselige tariffkrav i februar. «Lønnskrava fra LO tar ikke høyde for prisveksten vi har i vente», skreiv vi. For døve ører foreslo vi at fagbevegelsen må kreve automatisk indeksregulering av lønningene når alle solemerker tilsier at energi- og matpriser vil gå i taket. Indeksregulering betyr at lønna automatisk øker når prisveksten overstiger et bestemt prosenttall over et gitt tidsrom, for eksempel de neste seks månedene.
Nå begynner fasiten å avtegne seg. Tungrodde forsyningslinjer og knapphet på matkorn og innsatsvarer for landbruket presser prisene oppover. Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse tror vi vil se en samlet prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer på mellom fem og ti prosent i 2022. – Prisveksten fra 2021 til 2022 vil ligge på mellom fem og ti prosent, men sannsynligvis nærmere ti enn fem, sier han til Nettavisen.
Drivstoffprisen opp 40 prosent på ett år!
Energiprisene har allerede steget mye mer. Fra april til mai i år steg prisene på drivstoff og smøremidler med 5,7 prosent, og sammenlignet med mai 2021 var de 40,3 prosent høyere i mai i år. Den siste måneden steg prisen på bensin og diesel med henholdsvis 6,1 og 6,0 prosent, melder SSB 10. juni.
Tross et fall i prisene på elektrisitet inkludert nettleie på 4,6 prosent fra april til mai, var prisene 27,2 prosent høyere enn i mai i fjor.
En undersøkelse utført for TV2 viser at en av fire opplever at egen økonomisk situasjon er forverret sammenlignet med ett år siden. «Det må vi bare tåle», svarer statsministeren «for vanlige folk». Støre snakker som om denne plyndringa av vanlige folk er en naturkatastrofe ingen kunne forutse. Nei, regjeringa kan ikke oppheve de økonomiske lovene som styrer kapitalismens syklus. Men den har alle muligheter til å fjerne avgifter og innføre pristak på en rekke områder. Hvis den ville utnytte det påståtte handlingsrommet i EØS-avtalen.
En trenger ikke være særlig regnekyndig for å skjønne at den sentrale ramma for tariffoppgjøret er spist opp allerede før forhandlingene er sluttført på en rekke overenskomstområder. Faktisk var det generelle tillegget borte i strømregninger allerede da Jørn Eggum tok Stein Lier-Hanssen fra NHO i handa hos riksmekleren 1. april.
Prisveksten er allerede to prosent høyere enn den totale ramma fra frontfagoppgjøret
Ramma er på 3,7 prosent, før fratrekk for overheng og lønnsglidning som reelt gjør den mye mindre. Men sjøl om vi tar 3,7 prosent for god fisk er det bitre faktum at dette er to prosent mindre enn konsumprisindeksens klatretur på 5,7 prosent fra mai 2021 til mai 2022. Det gir den høyeste prisveksten siden 1988.
Og ennå har vi bare sett starten på dyrtida. Strømprisen i Sør-Norge ligger i første halvdel av juni på mellom halvannen og to kroner kilowattimen – midt på sommeren! Bensin- og dieselprisen kan bevege seg opp mot 40 kroner literen før ferien er over. Og nå kommer renteøkningene i hurtig tempo.
Krisa ligger på lur bak gylne tider
Det er slett ingen krise i norsk økonomi. På overflaten er det faktisk gylne oppgangstider. Arbeidsløsheten er lav og det er mangel på arbeidskraft. Statisk sentralbyrå forventer økte investeringer i fastlandsøkonomien på hele 38 prosent i 2022 sammenliknet med året før.
Men hver gang kapitalismen tilsynelatende fungerer, er det bare et forvarsel om at ei krise er under oppseiling. Økt etterspørsel etter varer og tjenester fører til det borgerlige økonomer kaller overoppheting og inflasjon. Inflasjonen kommer i tillegg til prisveksten som følger av dyrere innsatsvarer og fraktkostnader. Flere penger i omløp enn den faktiske verdiproduksjonen utløser inflasjon. Staten har «trykket penger» i stort omfang under pandemien for å holde økonomien i gang. Og nå sprøyter den milliarder inn i et vanvittig og uproduktivt våpenkappløp og fører økonomisk krig mot Russland. Resultatet er eskalerende inflasjon.
Inflasjonen brenner opp pengeverdien.Inflasjonen tømmer lønnskontoen stadig fortere, fordi pengene taper verdi. Sånn kan staten velte sine utgifter over på vanlige folk. Problemet for kapitalmakta er når inflasjonen blir for høy og kommer ut av kontroll, slik den nå er i ferd med. Da truer inflasjonen med å knekke kapitalistiske virksomheter og bedrifter som har inngått langsiktige kontrakter til priser som ikke kan inflasjonsjusteres. En kontrakt på en million kroner kan «krympe» dramatisk når den skal gjøres opp. Den nominelle verden er fortsatt en million kroner, men den reelle transaksjonsverdien er kanskje bare 900 000.
Derfor er regjeringene desperate etter å få bukt med inflasjonen. Den vanligste metoden er å ty til rentehevinger fra sentralbanken, rentehevinger som gjerne kommer i tillegg til renteøkninger som allerede har skjedd på de internasjonale kapitalmarkedene der bankene låner av hverandre, utenom og i tillegg til det de trekker på sin foliokonto i Norges Bank.
Store mengder ledig overskuddskapital og de langvarige effektene av 2008-krisa og pandemien, fikk sentralbankene verden over til å sette renta til null (noen også lavere enn null) og fallby lånekapital. Nå tyr de til økte renter for å trekke penger ut av sirkulasjonen og svekke etterspørselen. Renteøkninger kan knekke bedrifter som har tatt opp store investeringslån. De skremmer industrien fra å ta opp nye lån. Og de kan knekke ryggen på tusenvis av familier med skyhøye boliglån. Noe som i sin tur kan utløse boligkrakk. Gjeldsbelastninga til norske husholdninger er ikke bare historisk høy, den er også ekstremt høy i forhold til andre land.
Du betaler for den økonomiske krigføringa
Norge fører, sammen med resten av Vesten, økonomisk krig mot Russland gjennom sanksjoner og opprustning. Men myndighetene nekter som vanlig for at de faktisk fører krig, en krig vanlige folk i Norge og norske bedrifter må betale regninga for. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er en av få som tør å si det som det er: Krig koster, og det er næringslivet og velferden som bærer omkostningene. «’Krig’ er imidlertid et ord hverken norske eller andre vestlige politikere gjerne bruker», skriver han, «i stedet tyr man til alle slags omskrivninger.»
Sanksjonene undergraver den internasjonale handelen og gir dyrtid og varemangel. Ironisk nok styrker de russiske rubler og svekker dollarens posisjon, stikk i strid med hensikten.
Opprustninga setter ekstra fart på inflasjonen i nesten alle land. Og hvor tar staten pengene fra for å dekke krigskostnadene hvis den ikke bare trykker nye penger? Fra andre steder på budsjettet, så klart. Det vil si fra velferd, helse, kultur, samferdsel, utdanning osv. Dessuten gjennom grunnrente og superprofitt som staten og det offentlige henter inn fra sitt eierskap i kraftselskaper, oljeindustrien og våpenindustrien.
Den borgerlige statens økonomiske krigføring er ikke bare retta mot Russland. Den er også retta mot deg.