INTERVJU
Lokomotivfører Janne Håkonsen advarer mot jernbanereformen.
– Når private aktører kan profitere på togtrafikken, vil det gå på bemanningen og sikkerheten løs, frykter hun.
Regjeringen har trumfet gjennom jernbanereformen uten risikovurdering og konsekvensanalyse. Allerede i 2016 kan de første jernbanestrekningene bli satt ut på anbud. Jærbanen fra Oslo til Stavanger blir sannsynligvis første linje ut.
Regjeringen vil konkurranseutsette både vedlikehold og drift av banene.
Jernbaneprofitører
Det kan private togselskaper tjene godt på. Lokomotivfører Janne Håkonsen kaller dem jernbaneprofitører:
– Tre milliarder årlig spytter den norske staten inn i jernbanen for å opprettholde togtilbudet. Overskuddet går i dag tilbake til staten. Når de setter togdriften ut på anbud vil overskuddet gå i lommene til private aktører. De tar dermed fra skattebetalerne uten å gi noe tilbake.
Det står sannsynligvis en rekke jernbaneselskaper og venter på å få kloa i norske jernbanesubsidier og overskudd.
– I en anbudskonkurranse som dreier seg om lavest mulig pris, vil ikke NSB nå opp, tror Håkonsen.
På sikkerheten løs
De private selskapenes utsikter til økonomisk vinning kan gå på bekostning av sikkerhet og bemanning. Privatisering har ført til kaos og dårlig sikkerhet i andre land: – I England hadde de satt vedlikehold av jernbanen ut på anbud. Skinnene ble ikke oppgradert godt nok, og det endte med at flere ble drept i en togavsporing i 2000, forteller lokomotivføreren.
En film fra Manifest Analyse viser at også Sverige har dårlig erfaring med privatisering av jernbanen. Der har de ansatte streiket flere ganger på grunn av dårlige arbeidsforhold. For å spare penger har togselskapet Veolia flere ganger kuttet i personalet, og en gang måtte lokomotivføreren betjene et helt tog alene.
Her i Norge ønsker det private godstogselskapet Cargolink å opprette lokomotivførerskole.
– Denne lokførerutdanningen kan bli kortere enn dagens utdanning, noe som igjen vil gå utover sikkerheten, frykter lokomotivføreren.
Cargolink har allerede skilt ut lokomotivførerne i et eget selskap, Trainlink. – Trainlink minner om et bemanningsselskap, hvor arbeidstakerne mister trygghet og innflytelse, forteller lokomotivføreren.
Vil skje det samme i Norge
De to «foregangslandene» England og Sverige kan ikke vise til noen suksesshistorie med sin privatisering av jernbanen. Billettprisene i Storbritannia er blitt mye dyrere. I en spørreundersøkelse fra 2013 svarte 66 prosent av britene at de vil ha en renasjonalisering av jernbanen.
Håkonsen ser for seg at det også i Norge vil ende opp med dårlig flyt og koordinering:
– Vi tror at dette vil ende opp i kaos. Passasjerene må bytte til nytt selskap i løpet av reisen, og hva da hvis det første toget er forsinka? Det neste selskapet har ikke ansvar for forsinkelsen. Hvordan ivaretas passasjeren da?
Lokføreren vet ikke om billettsystemet vil bli det samme for forskjellige selskaper. I Sverige har de dårlig erfaring med kronglete og dyre billettsystemer.
– Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan de skal få det til, utbryter Janne Håkonsen.
Tror på allianser mellom fagforbund
Janne Håkonsen har streiket og aksjonert sammen med lokførerne. De har også samarbeidet med bryggesjauerne som er utestengt fra Oslo Havn. Osloforeningen for lokførere har møtt opp på havnearbeidernes blokader og arrangementer. Hun har tro på å søke allianser, slik som lokførerne har gjort med bryggesjauerne.
«Å skape allianser på tvers av forbund er innmari viktig.»
– Å skape allianser på tvers av forbund er innmari viktig. Vi viser at vi bryr oss om hverandre. Generelt begynner folk å bli frustrert over økende angrep på arbeidstakerne i arbeidslivet, sier Janne Håkonsen.
– Det er også viktig å skolere medlemmer i lover og regler og å fortelle folk om bakgrunnen for de rettighetene vi holder på å miste i dag, mener lokføreren. Hun har opplevd å få mye sympati fra passasjerer når hun aksjonerer og deler ut løpesedler. Pendlerforeningen har også gått ut mot reformen.
– Jeg har møtt utrolig mange passasjerer som ikke vil at toget skal konkurranseutsettes og deles opp, avslutter Janne Håkonsen.