Titusener av LO-organiserte protesterer åpenlyst mot LO-toppen og DNA-regjeringa. Dette er ikke mindre enn historisk.
Aldri har det sosialdemokratiske hegemoniet i fagrørsla og dets politiske tillit i det hele, vært mer trua enn etter årets korporative kombioppgjør mellom LO, NAF og regjeringa. Et oppgjør som gir rammeverket for en lønnslov som retter seg mot alle deler av folket, kapitalistene unntatt. Ei lov som ikke bare setter forhandlingsretten ut av kraft, men som også i praksis har gjort NAF og LO-toppen til en lovgivende myndighet overordna Stortinget.
Noen hovedelementer i loven og avtalen mellom LO og NAF:
- Maks. 1 krone i generelt tillegg (pluss 17 øre for særskilt lavtlønte!), som tilsvarer omlag 1 prosent netto.
- Ingen prisgaranti.
- Absolutt forbud mot lokale lønnsforhandlinger og enhver endring i arbeid og vilkår som medfører høyere lønn, trolig helt fram til 1.5.1990.
- Aksjeutbytte som i foregående år. Reinvestering av den økte profitten er tillatt. Spekulasjonsgevinst er lovlig.
Et helt grunnplan samt tillitsmannssjiktet på klubb- og avdelingsnivå er i opprør mot LO-Leif (Haraldseth). Opposisjonen avholder demonstrasjoner og konferanser.
Etter først å ha lagt seg voldsom ut med lærere i kamp for lønna og enhetsskolen, spiller den akademiske DNA-eliten hasard med partiets tradisjonelle grunnfjell; det lavere tillitsmannssjiktet i LO og «arbeideraristokratiet» for øvrig, som nå opplever å få sin begrensa handlingsfrihet oppheva, og nekter å finne seg i vingeklippinga.
DNAs søken etter «de nye velgergrupper» har så langt vært en kjempefiasko. Skal nå også de «gamle» si takk og farvel til sosialdemokratiet?
Fra Revolusjon nr. 2 (1 - 1988)