Mellomoppgjøret handler bare om lønn. I år må kravet være minst fem prosent generelt tillegg dersom ikke kjøpekrafta skal fortsette å rase.
Representantskapet i LO møtes 19. februar for å fastsette krava foran årets mellomoppgjør. Alt annet enn kraftig økt kjøpekraft må avvises.
Ifølge konsumprisindeksen fra SSB økte prisene på bolig, lys og brensel med 5,9 prosent mellom desember 2017 og desember 2018. Etter dette har strømpris og nettleie bare fortsatt å øke, takket være at Norge er integrert i det europeiske kraftmarkedet og presses inn i EUs energiunion.
Strømmen du får i kontakten koster totalt 30-40 øre (inkl. nettleie og avgifter) mer pr. KWt ved inngangen til 2019 enn den gjorde for ett år tilbake. For en gjennomsnittshusholdning betyr det økte utgifter på om lag kr 5000 i året.
Strømpriser og avgifter
Det er disse utgiftene, kombinert med en tsunami av økte avgifter, innrapportering av tips og fribilletter og planer om moms på forsikring, som virkelig tyner kontoen til folk flest.
Reallønna falt med rundt 1,5 prosent i 2016, også da blant annet på grunn av hoppet i strømprisene. Dette fallet har LO ikke en gang forsøkt å ta igjen i fjorårets oppgjør. Og det er bare ganske få klubber og foreninger i noen bransjer som har klart å kompensere for fallet. I 2018 sank kjøpekrafta for hele 130 ulike yrkesgrupper, mange av dem fagarbeidere.
Levealdersjustering må kompenseres
Alt dette foregår parallelt med det løpende pensjonsranet som gjør at din framtidige pensjon blir stadig mindre verdt. Det gjelder sjøl for de som fortsatt har ytelsespensjon, og det gjelder i enda større grad for dem med inntektspensjon. I 2018 var avkastninga for disse negativ. Pensjon er ikke annet enn utsatt lønn. Hvert eneste oppgjør burde ha inn et fast krav oppå det generelle tillegget for å kompensere for levealdersjusteringa.
NHO legger premissene
Hvor lenge skal NHO få legge premissene for tariffoppgjørene? Bossen i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, mener at reallønna i Norge må ned for å «bedre konkurranseevnen». Det fikk han innfridd i 2016 og får det trolig også i 2018. Ved forrige mellomoppgjør var det bare Transport og EL og IT-forbundet som reiste prosentkrav for å få opp reallønna.
UIlne tarifformuleringer av typen «kjøpekraftsutviklingen må sikres» må avvises. Kjøpekraftsutviklingen har en nedadgående tendens og skal slett ikke sikres! Det som skal sikres er økt kjøpekraft.
Grunnplanet må forlange at LO reiser skikkelige krav og er beredt til å slåss for dem.
LO kunne starte med å lære av Tyskland. Tyske DGB er ikke mer radikal enn norske LO, men krever seks prosent lønnsøkning og utvida ferie i flere sektorer. Talla for norsk eksportindustri er minst like gode som de tyske, og den tyske inflasjonen er lik eller lavere.
Les også: Klassekamp mot lønnstap og dyrtid