Passiviteten fra LO-toppen står i stadig mer grell kontrast til kravet om handling.
Her møtte de fagforeningskamerater fra en lang rekke forbund. Også havnearbeidere fra Sverige, Danmark og Portugal var møtt opp for å støtte sine klassebrødre i Oslo. Appellene fra Sverige, Portugal og Danmark levnet ingen tvil om at kameratene i utenlandske havner er beredt til å trå til for å øke presset mot fagforeningsknuserne i NHO Logistikk og tyrkiske Yilport.
Samme kamp, samme fiende
Representanten for havnearbeiderne i Portugal, som for et par år siden klarte å slå tilbake et angrep på bryggearbeiderne i Lisboa av lignende slag som vi nå ser i Oslo, kunne melde at tyrkiske Yilport også er på vei inn i portugisiske havner. Havnearbeiderne i Oslo og Lisboa ser med det ut til å ha fått en felles fiende.
Flere av bryggearbeiderne, «bryggesjauerfrue» Silje og lederne for LO i Oslo og LO i Trondheim, Roy Pedersen og John Peder Denstad, holdt appeller. Det samme gjorde de to forbundslederne Jan Olav Andersen og Rolf Jørgensen fra henholdsvis El og IT-forbundet og Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF). Alle appellanter understreket at kampen bryggesjauerne fører er en kamp for hele fagbevegelsen, imot tariffknusing og sosial dumping.
Forbundslederen i NLF var blant appellantene.
© Foto: JRSDenstad fikk kraftig bifall da han med tydelig adresse til Youngstorget sa at «en fagbevegelse som ikke vil ta streikeretten i bruk, er ingen fagbevegelse». Og Jørgensen fra NLF høstet ekstra applaus da han kunne fortelle at Jernbaneforbundet, NLF og Norsk Transportarbeiderforbund har inngått avtale om et enda tettere samarbeid innenfor gods- og transportsektoren for å slå tilbake angrepene på lønns- og arbeidsvilkår. Det er fullt mulig å vinne fram. Han viste konkret til hvordan lokførerne og havnearbeiderne i Narvik vant full seier over NHO Logistikk og malmselskapet LKAB i november i fjor, ved at de sto sammen i kampen.
Vil LO-ledelsen underminere seg sjøl?
De eneste som ikke ser ut til å ta alt dette inn over seg, er Gerd Kristiansen og Tor-Arne Solbakken i LOs toppledelse. Passiviteten fra LO-toppen står i stadig grellere kontrast til den handlingen som vanlige fagorganiserte, de lokale LO-organisasjonene og stadig flere forbund forlanger. På hovedstadskonferansen tidlig i mai krevde LO i Trondheim, LO i Oslo, LO i Tromsø, LO i Bergen og omland, LO i Kristiansand og omegn, LO i Stavanger og omegn og LO i Fredrikstad «at LO i samarbeid med LOs forbund tar ut flere grupper i sympatistreik med havnearbeiderne».
Politiet aksjonerer mot bryggearbeiderne 22. juni og kaller det «dialog». Video fra Radikalportal.Men LO-ledelsen fraskriver seg ansvar. Den kremter, vil helst snakke om noe annet og viser til at eventuelle sympatistreiker er en sak for de enkelte forbunda. Dermed umyndiggjør de ikke bare seg sjøl og sin egen autoritet, men det som langt verre er: de underminerer fagbevegelsens kampkraft. I klassesamarbeidets navn har LO-toppen latt streikevåpenet blitt så rustent at NHO tydelig tar for gitt at de kan gjøre som de vil. Kapitalmakta lar seg åpenbart ikke skremme av et LO som i høyden fører «kamp» gjennom klassedomstolen Arbeidsretten.
Et sympatistreikende LO kunne ha gitt bryggekonflikten en lykkelig utgang i løpet av noen få uker. Det er følgelig grunn til å gjenta ordene til lederen i LO Trondheim: En fagbevegelse som ikke har vilje til å bruke streikevåpenet, er ingen fagbevegelse!
Les også:
- LO-forbundsledere støttet streikende bryggesjauerkamerater
- Til motmæle mot Stilluf Karlsen
- Bløffen i Oslo havn
- Nestleder i Transportarbeiderforbundet har mistet tilliten til arbeidsretten
{jcomments on}
