10 millioner medlemskroner til Ap, usle hundre tusen til havnearbeiderne. En EØS-motstand nøytralisert av sosialdemokratisk valgkamprus.
Sånn kunne vi ha oppsummert LO-kongressen. Men det ville ikke ytt rettferdighet til innsatsen fra opposisjonen, og heller ikke til en del av vedtaka som tross alt ble fattet.
Det lå i kortene at kongressen ville bli startskuddet for et valgkampjippo. For Ap-koryféene gikk det sånn sett etter planen. Forbundslederne i HK og Fagforbundet gikk fra starten offensivt ut ved å snakke ned og imøtegå EØS-kritiske landsmøtevedtak i sine egne forbund. Høyresosialdemokratiet klarte å lamme opposisjonen i de fleste sakene, med et viktig unntak for vedtaket om boikott av staten Israel. Her gikk LO- og Ap-toppene på et sviende nederlag.
– Hele kongressen har vært et tilbakeskritt i forhold til forrige gang, i forhold til de gode intensjonene som vi vedtok sist, i 2013 og på tidligere kongresser – ikke minst i forhold til EØS. Det ble jo lagt dødt, ikke sant, oppsummerer forbundsstyremedlem i EL og IT-forbundet, Svein Davidsen.
– Det er jo en utfordring sånn jeg opplever det når Jonas Gahr Støre fremstår som mer radikal i arbeidslivsspørsmål enn flere av forbundene. Da er ikke LO-kongressen et politisk verksted som presser partiet, i stedet er det partiet som legger frem noe som aksepteres av LO, sier han til Fri Fagbevegelse.
Tungetale fra Støre
TRØSTENS ORD? Det var en særdeles flau forestilling da Gerd Kristiansen – to dager før hun skulle gå av som LO-leder, fant det for godt å trøste havnearbeidere fra Mosjøen og Tromsø som står uten jobb. LO-toppen har et hovedansvar for det. Foto: JRSHans oppsummering har mye for seg. Mange EØS-kritikere holdt gode og skarpe innlegg. Men Jonas Gahr Støre fikk boltre seg og kongressen slukte hans sukkerpille om å lovfeste ILOs kjernekonvensjoner for dermed å «sikre» dem forrang foran EU-retten. Det er en falsk garanti, kjernekonvensjonene omfatter heller ikke ILO 137 som ble satt til side av Høyesterett i og med Holship-dommen.
Ikke før hadde han lansert forslaget, som også har fått støtte fra LOs juridiske kontor, avviste Støre på en pressekonferanse at han som statsminister vil reforhandle bestemmelsene som gir EØS-avtalen forrang over andre lover og avtaler. Det er som å vifte med en paraply, men nekte å slå den opp mot regnskyllet. EØS-lovens § 2 slår fast at «bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold».
Ellers beholdt kongressen stort sett de samme formuleringene som i 2013 om at «Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler». Dette vedtaket er overhodet ikke fulgt opp av den avgåtte LO-ledelsen, som ikke ble stilt til ansvar for tillitsbrudd. I stedet mottar Gerd Kristiansen tre års saftig etterlønn.
Med dette friskt i minne, ble det fremmet et forslag som skulle sette en rød strek for framtida: «Det går ei grense for LOs fortsatte støtte til EØS-avtalen. LO vil arbeide for et forbud mot bemanningsbyrå unntatt for rene vikariat for navngitte personer for å sikre norsk arbeidsliv. Dersom dette ikke lar seg gjøre innenfor EØS-avtalen, er den grensa nådd.» Også det forslaget ble stemt ned.
EØS-spøkelset lar seg ikke mane vekk
Bildet er likevel ikke helsvart. Kongressen vedtok en rekke formuleringer i handlingsprogrammet og i egne uttalelser som på den ene eller den andre måten konfronterer EØS-avtalen.
Det gjelder i særdeleshet vedtaket om å gå mot at Jernbanepakke IV blir implementert i norsk lov, noe som i klarspråk betyr at det må nedlegges veto mot nye jernbanedirektiver. – Uansett hva en mener om EØS vil en komme i konflikt med EØS-avtalen hvis en ønsker å stoppe jernbanereformen, som forbundsleder Rolf J. Ringdal fra Lokmannsforbundet sa det fra talerstolen.
Også skarpe vedtak mot bemanningsbransjen kan i praksis bare bli fulgt opp ved å konfrontere Vikarbyrådirektivet. Kravet om å avvise et felleseuropeisk regelverk for helikoptertrafikken offshore og nei til private kraftkabler betyr at kongressen setter foten ned for EUs overstyring også på disse områdene.
Om den nye LO-ledelsen med Hans Christian Gabrielsen i spissen følger opp, er sjølsagt en annen skål. Men det blir vanskeligere for den å vri seg unna når en EØS-motstander for første gang er valgt inn som del av ledelsen, nemlig Kristin Sæther fra Fagforbundet i Trondheim.
På den andre sida kan svekkelsen av de lokale LO-avdelingene som pampene fikk delvis gjennomslag for, bety at den klassebevisste opposisjonens bastioner i Trondheim og Oslo får mindre armslag ved neste korsvei.
Her kan du lese innstillinger og uttalelser til LO-kongressen
{jcomments on}
