Vis solidaritet og gi utsugerne svar på tiltale!
Kongsberg Automotive driver grov fagforeningsknusing og lønnsdumping mot sine ansatte i USA. 327 arbeidere ved Van Wert i Ohio har vært utestengt fra jobben siden 2. april. Hvis Fellesforbundet har tenkt å oppvise et minstemål av internasjonal solidaritet med arbeidsfolk som tynes av norsk kapital, er det tid for handling. Hvorfor er det ikke sympatistreik og blokade ved Kongsberg, på Raufoss og Hvittingfoss?
Kongsberg Automotive kjøpte i desember 2007 selskapet Global Motion Systems (GMS) for USD 560 millioner, et oppkjøp som ble fullfinansiert med gjeld. Stålarbeiderne ved Van Wert-fabrikken i Ohio, USA trodde kanskje at de hadde fått «siviliserte» norske kapitalister som nye eiere. De fikk en rask nedtur. Konserledelsen i Kongsberg starta et råkjør med krav om lønnsnedslag fra 15 dollar (NOK 64) til 9 dollar (NOK 48) i timen, noe de organiserte arbeiderne i United Steel Workers sjølsagt ikke akspterte. Da svarte bedriften med lockout og hyring av uorganiserte streikebrytere i stort omfang og har varsla at den vil flytte 200 arbeidsplasser til den mexikanske grensebyen Nuevo Laredo. Streikebryterne blir verna og de streikende holdt vekk av væpna vakter, noe som er fullt lovlig i «demokratiets høyborg» USA.
Van Wert county har fra før en arbeidsløshet godt over det amerikanske gjennomsnittet, midt i ei bolig- og kredittkrise der ni prosent av vanlige amerikanere sliter med å klare sine gjeldsforpliktelser.
I dag USA, i morgen Norge
Dette tør norsk monopolkapital gjøre i USA, med loven i ryggen. I Norge venter de bare på sjansen til å gjøre det samme. Inntil videre er fagbevegelsen her til lands for sterk til at de tør. Men for hvor lenge? Den linja Fellesforbundet så langt har lagt seg på, er en flau aksept av bedriftens styringsrett der protesten bare kommer til uttrykk i moralsk fordømmelse. For å si det på en annen måte: Hvorfor er det ikke sympatistreik og blokade ved Kongsberg, på Raufoss og Hvittingfoss? Forbundet har riktignok forsøkt seg som «megler» og har gitt 10.000 kroner i støtte til de amerikanske kollegene. Det er et symbolsk beløp for et steinrikt LO-forbund. Om ikke de amerikanske arbeiderne sjøl hadde gått til kamp, er det grunn til å tro at fagtoppene ikke ville ha løftet så mye som en finger. KA har alt kunngjort at nok en datterfabrikk i USA vil bli nedlagt. I Selmer Tennessee får hundre arbeidere sparken den 1. oktober.
– Manuset skrives i Kongsberg
Den norske rovdyrkapitalismen viser seg altså ikke bare i forhold til fattige arbeidere i utviklingsland. Også arbeidere i det framskredne USA får føle klørne fra den profitthungrige norske monopolkapitalen. Konsernsjef Olav Volldal i Kongsberg Automotive (KA) kaller det et personlig nederlag at de 327 arbeiderne ikke avfinner seg med et lønnskutt på 40 prosent. Javel, nei.
Offensiven mot faglige rettigheter og lønnsvilkår er ikke noe som er klekket ut av de amerikanske datterselskapene. Det hele er styrt fra hovedkontoret i Norge, som bekymrer seg over driftsmarginene. – De orkestrerer det hele. Manus skrives her i Kongsberg, sier Mark Shaw i fagforeningen United Steelworkers (USW) til Laagendalsposten. Da den amerikanske delegasjonen kom til Norge i august, nektet konsernledelsen å forhandle om noe som helst, de ville i høyden «lytte».
Frykter klasesolidariteten
Kongsbergledelsen frykter mer enn noe annet at klassesolidariteten blir grenseoverskridende. – Det er viktig at diskusjonen i USA går lokalt, hvis ikke vil avdelinger fra 50 land komme til Kongsberg, sier Volldal til e24. Forsnakkelsen avslører hvor livsviktig det er at denne solidariteten kommer håndfast til uttrykk. Her ligger hovedansvaret nettopp på de norske KA-avdelingene og på Fellesforbundet. Men fagtoppene er klakkører for den borgerlige forestillinga om at fagbevegelsens oppgave er å forsvare «norsk konkurranseevne», og vil derfor aldri legge breisida til uten massivt press fra grunnplanet.
I denne situasjonen er det å begrense seg til indignerte uttalelser jamngodt med svik, og en skam for fagrørsla. Det er også en sak for Kongsbergsamfunnet, som ikke bør finne seg i at konsernledelsen tilsviner byens omdømme overfor arbeidsfolk verden over. KA har virksomhet på fire kontinenter, med hovedvekt på styringssystemer og leveranser til bilindustrien. Med den arbeiderfiendtlige virksomheten de demonstrerer ved anleggene i USA, hvordan er da situasjonen ved fabrikkene i Kina, Brasil og India?
Dobla omsetning
KA har dobla sin omsetning i første kvartal 2008, med en netto fortjeneste på 5,9 MEUR. På sin hjemmeside skryter konsernet over nye storkontrakter som nylig er inngått.
De største eierne i KA er det norske investeringsselskapet Ferd Capital (ca 15 pst) som etter eget utsagn har et «opportunistisk syn på industrier og selskaper». Ferd er eid av familieselskapet til den gamle tobakkskongen Johan H. Andresen. De andre storaksjonærene i KA er Orkla, dominert av Stein Erik Hagen og Folketrygdfondet (ca 6 pst) og den amerikanske banken State Street Bank and Trust Co. (ca 15 pst). Sistnevnte har også aksjeposter i Orkla.
